|||
(Dagbladet.no): - Dette er helt fantastisk, sier daglig leder i GramArt, Elin Aamodt, til Dagbladet.
- Beskjeden kom helt ut av det blå. Denne prisen vil gi et statusløft for pop/rock-artistene og
sende ut et signal om at departementet tar denne sjangeren på alvor, fortsetter hun.
Anerkjenner popen
Det var på GramArts 20-års-feiring i forrige uke at kulturminister Trond Giske tok alle på senga.
I
sin gratulasjonstale fortalte han at det årlig vil bli bevilget 100 000
kroner i statsbudsjettet til en musikkpris, som GramArt får dele ut
under navnet Arne Bendiksen-prisen.
- Vi har lenge jobbet for en statusheving av pop og rock. Vi håper denne
prisen kan bidra til å likestille popsjangeren med annen kultur, forteller Giske til Dagbladet.
Det er likevel en kombinasjon av flere ting som gjør at kultur- og kirkedepartementet nå for første gang bevilger penger til en pop- og rockpris.
- Det er også en 20-års gave til GramArt, slik at de kan hjelpe artister til å ta det siste steget opp. Og, ikke minst, er det selvsagt et motiv at Arne Bendiksens navn skal leve videre. Han var en stor pioner, og jobbet hardt for at popen skulle bli anerkjent, sier kulturministeren.
- En stor ære
Arne Bendiksens sønn, Tore
Bendiksen, sparer heller ikke på lovordene. Han forteller at prisens
hensikt er veldig i tråd med det hans far sto for.
- Prisen
er en stor ære, og jeg er sikker på at han ville elsket det. Han var
veldig opptatt av å både legitimere popmusikken, og deretter ta vare på
den. At Trond Giske nå gir denne tilliten til GramArt, viser at han
virkelig har skjønt hva GramArt handler om, sier Bendiksen til
Dagbladet.
Deles ut allerede i år
Line Aamodt kan fortelle at de allerede er i gang med å sette rammene for prisen. Hun
håper kriteriene vil være klare i sommer, slik at vi ikke trenger å
vente for lenge før 2009-prisen blir delt ut. Hun er ikke i tvil om at det er riktig at prisen gis i Arne Bendiksens navn.
- Arne Bendiksen er uten tvil den enkeltpersonen som har hatt mest betydning for norske pop/rock-artisters rettigheter. For eksempel er den nye modellen for organisering av popartister i England, mye det samme som det Bendiksen gjorde i Norge for tjue år siden, forteller hun.
