Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har i en enstemmig dom om Pensjonistpartiets politiske reklame sendt på TV Vest i 2003 kommet til at det absolutte forbudet mot politisk fjernsynsreklame er i strid med ytringsfriheten. Dommen er nå rettskraftig.
Ved motstrid går menneskerettighetene foran norsk lov. Når EMD har slått fast at Norge krenker ytringsfriheten gjennom et slikt absolutt forbud, foreligger motstrid og forbudet er satt til side. Forbauselsen var derfor stor når Trond Giske i forrige uke annonserte at regjeringen til tross for dommen ville opprettholde forbudet. Forbauselsen ble ikke mindre av at Giskes argumenter er de samme som staten anførte overfor EMD, men som EMD altså kom til ikke var tungtveiende nok til å forsvare et totalforbud. Når Giskes eneste grep for (tilsynelatende) å rette seg etter dommen er å gripe inn i NRKs ytringsfrihet (redaksjonelle frihet), må man riste på hodet over Giskes prinsippløse holdning til ytringsfriheten.
Giske hevder at dommen ikke innebærer at reklameforbudet må oppheves og hevder at de som mener noe annet «ikke kan ha lest» dommen (Dagbladet, 14.3). Jeg skal ikke beskylde Giske for ikke å ha lest dommen. Det er tilstrekkelig å konstatere at han iallfall ikke har forstått den.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
