Giskes tallmagi

STAT OG KIRKE 1: Maken til kirkeminister Trond Giskes tallmagi og manipulativ presentasjon av høringsmaterialet om statskirkeordningen, skal man lete lenge etter. Det statlige religionsvesenets radarpar, Giske og Gelius fikk fritt spillerom i TV 2s Holmgang 21. mars til å boltre seg med en morsom, visuell stabel av esker der høringsuttalelsene befant seg. Med ministerens pekefinger fikk vi se hvilken stor andel av stabelen som var enig med statsråden.I det ene øyeblikket er valg av menighetsråd med kun tre prosent av kirkemedlemmene som deltakere, et uttrykk for mangel på demokrati. I det neste øyeblikk er de samme, lite representative menighetsrådene som har krysset av på et skjema, uttrykk for folkets flertallsmening. Dessuten - en kommune med 500 innbyggere teller plutselig like mye som Oslos halve million når kommuneuttalelsene skal med i Giskes show for å bevare en statskirkeordning.

DESSVERRE VAR programlederen ikke oppmerksom på realiteter Giske ikke finner det nødvendig å fortelle: At 199 høringsinstanser med store, tunge og substansielle uttalelser ikke var med i analysen som samme minister presenterte på en pressekonferanse for en stund siden. Hva er felles for dem? De er nær sagt alle for endrede relasjoner eller et skille mellom stat og kirke. Og hvem står bak? Bl.a. proster, bispedømmeråd, Kirkerådet, likestillingsmyndigheter, Norsk senter for menneskerettigheter og en hel regnbue av tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Skal du avholde pressekonferanse når Kirkeforskning er ferdig med analysen av denne gruppen, hr. statsråd? TV 2s show denne onsdagen kan neppe klandres for å være et strålende eksempel på maktkritisk journalistikk. Visst er fjernsyn et visuelt show, men lar man en kreativ statsråd slippe til med en potent søyle av «bevismateriale», burde man på fagets vegne kanskje forvente at iscenesetteren går akrobatikken litt nærmere etter i sømmene?

DAGEN ETTER på nyhetene i samme kanal hører vi selve sirkusdirektøren, Einar Gelius si at det bare er eliten som ønsker endring. Eliten er redd for folkemeningen og følgelig i mot folkeavstemning. Igjen viser denne presten at han er fullstendig blottet for forståelse av menneskerettiger og behov for minoritetsbeskyttelse. Kanskje oppildnet av søylen roper han ut sitt rituelle «verdens beste religionsfrihet» til minoritetene før han avslører en skamløs uetterrettelighet når han antyder at kristenfolket kan miste seremonier ved fødsel, bryllup og død dersom Kirken slipper ut av statens grep. Hvilket artisteri!