Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Gissel av egen ignoranse

Å jobbe med gjengene er ikke den største utfordringen vi møter. Det er verre å forholde seg til hjelpeapparatet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KRIMINELL INNVANDRERUNGDOM: Justisminister Knut Storberget og Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen skriver i en felles kronikk i Dagbladet (30.10.06) om innvandrerungdom og kriminalitet. De beskriver er en tilstand som Ungdom mot Vold varslet om for 10 år siden. Kriminalitet er dynamisk og har aldri tatt hensyn til kultur, ideologi og etnisitet. Men den tar heller ikke hensyn til velmenende ord uten handling!Skyteepisoder i forbindelse med kriminelle gjenger og andre «klasekonflikter» hvor konfliktene eskalerer og eksploderer i forskjellig omfang, viser at vi står overfor et samfunnsproblem som krever innsats fra flere enn bare Justis- og politidepartementet. Det holder ikke bare med jevnlige aksjoner mot spillebuler rett ved siden av politihuset. Hver politiaksjon er en bekreftelse på systemsvikt, ignoranse og ansvarsfraskrivelse fra barnevernstjenesten og bydelene! Er det ikke slik at disse unge kriminelle som frekventerer i ulovlige spillemiljøer har passert barnevernsalderen? Det er nettopp disse voksne kriminelle som hjelpeapparatet har overlatt til tilfeldighetene da de var yngre.

OM TI ÅR vil vi igjen beskrive 15 åringer som ikke får nødvendig støtte. Igjen vil byråkrater skrive til blekket spruter og politikere sjarmere med tiltak, og barnevernet vil gjemme seg bak ressursmangel. I dag diskuterer vi kriminalitetsbildet som var , men ser ikke det pågående epokeskifte i kriminelles moral og utøvelse av kriminalitet. Den er langt mer brutal og mindre avhengige av demografiske variabler som sosialøkonomiske forhold.Samfunnet krever at politiet oppklarer slike alvorlige saker, men samtidig unngår samfunnet å avkreve løsninger fra andre institusjoner. Ungdom Mot Vold har jobbet med gjengproblematikken og fredsforsoning i 12 år. Vi har hatt en rekke større saker der vi meglet frem fredelige forsoninger mellom partene. Å jobbe med gjengene er ikke den største utfordringen vi møter. Det vi opplever som en større utfordring er et hjelpeapparat som internt ikke samarbeider om å løse samfunnsproblemet. Staten og kommune-Norge er nødt til å se sitt ansvar og satse på forpliktende forebygging for å kunne avverge fremtidig tap av liv og helse.

NÅR DRAP OG VOLD kommer frem i medienes søkelys er det samme mønster som gjentar seg. Justisministeren og politimesteren i Oslo blir kritisert for deres tafatthet, mens de som i første rekke sitter med ansvaret, gjemmer seg i gangene i de andre departementene, hos skolebyrådet i Oslo, barnevernstjenesten og bydelsadministrasjonene. Retter man ikke opp i feilene i dag vil slike hendelser gjenta seg, men med nyrekrutterte gjengmedlemmer. Vi vet at fire av de involverte i skyteepisodene i sommer har vært i systemet til skolebyrådet og barnevernstjenesten, men ikke fått påkrevd oppfølgning. Det er altså ikke mangel på informasjon som har gjort at man ikke har fanget dem opp. Vi vet i dag at det hvert år faller ut 300-400 gutter med etnisk minoritetsbakgrunn fra skolen. Statistisk sett virker det som et lite tall, men det er blant disse ungdommene kriminelle nettverk får nytt blod. Ungdom Mot Vold har hatt massiv pågang fra samtlige medier for å få innsikt i årsakene til aktuelle hendelser. Men vi har holdt oss unna mediekjøret. Vi vet at journalistenes søkelys er forbigående og politikernes lovnader midlertidige. Ved en rekke anledninger har Ungdom Mot Vold advart mot utviklingen og gitt myndighetene innspill om utprøvde konstruktive løsninger med gode resultater. Likevel ser vi blant annet at kunnskapsministeren Øystein Djupedal(SV) ikke har lyttet godt nok.

VÅR ERFARING er at justisminister Storberget og politimester Gjengedal gjør en god jobb. Men politiet og nulltoleransestrategien kan ikke løse disse problemene alene. Da «Jern-Willy» var politimester var nulltoleranse hverdagen. Men selv ikke dét klarte å fjerne gjengdannelser. Gjengene vil finne alternative måter å fortsette sin virksomhet på. Til og med innenfor murene fortsetter gjenglederne å kontrollere forskjellige territorier, slik at de kan fylle opp de utenlanske bankkontoene sine. De ansvarlige må gå andre veier for å få bukt med kriminaliteten. Soningskøen og manglende oppfølgning fungerer som en sluse tilbake til kriminalitet. Vi etterlyser stabiliseringsoppfølgning! Ideen med samfunnsstraff blir skadeskutt når det ikke er et apparat som fanger dem opp etter soning. De søker da igjen tilbake til det kriminelle miljøet. Innholdet i samfunnsstraffen bør innebære systematiske tiltak for å bedre mulighetene til å bryte ut av en kriminell løpebane. De siste tre årene har Ungdom Mot Vold hatt over 100 personer til samfunnsnyttig tjeneste med gode resultater. I ti år har vi samarbeidet med Oslo Friomsorgskontor med arbeidsmetodikken «KAMP» - Kognitiv Atferdsmestring i Praksis. Der er meningen å rydde opp i kaoset og årsakene til konfliktene, slik at rammebetingelsene for å bryte ut av en kriminell løpebane blir bedret. Det må jobbes helhetlig, relasjonsbyggende og ungdommene må motiveres til å ordne opp i livene sine, slik at de kan gjennomføre skolegang og skaffe seg arbeid.

STATSMINISTER Jens Stoltenberg mener at frivillighet er en viktig bærebjelke i norsk samfunnsliv. Men budsjettene for frivillig ungdomsarbeid står ikke i forhold til hans synspunkt. I St.meld. nr 23 (1991-1992) «Om bekjempelse av kriminalitet» beskrives og drøftes «Kriminalitetens økonomiske virkninger for samfunnet». I følge meldingen kostet kriminaliteten det norske samfunnet, i 1991, ca. 38 milliarder kroner. Denne summen har mest sannsynlig økt 15 år senere. Når forebyggende kriminalitetsarbeid ikke prioriteres ranes du altså uansett!