Gitarkameraten

Neil Young med hitparade på Roskilde

ROSKILDE (Dagbladet.no) KONSERT: Da 62-år gamle Neil Young kom dinglende inn på Roskildes Orange Scene, flankert av sitt utgamle band, en indianerstatue og en maler (som malte kontinuerlig gjennom hele konserten), så han ut som en slapp torsk på charterferie. Men med en gang mannen dro sitt første riff, ble det klart at det uansett ikke er Neil Young som er hovedpersonen under en Neil Young-konsert.

Det er gitaren.

Eller rettere sagt, gitarene.

Konserten var delt i to, den første halvdelen mer elektrisk enn den andre. Young lekte seg med rumlende riff, finurlige finesser og klassikere som «Hey Hey, My My » og «Cinnamon Girl ». Det grå håret vaiet i vinden, gubben spratt opp og ned i takt med bassen og så ut til å storkose seg.

Likevel virket det som om han av og til riffet på autopilot, at han først og fremst spilte for seg selv - og for publikum ble det lett å miste fokus i all gitartrekteringa.

Selv rett foran scenen var folk mer interessert i å snakke sammen om campinglivet på Roskilde, enn å lytte til gitarlegenden.

Men etter hvert fant bandet sin plass på scenen, den elektriske gitaren ble byttet ut med et kasseskaberakkel, og den såre, sære stemmen fikk større spillerom i lydbildet.

Aldri har et munnspill vært tristere enn på «Oh Lonesome Me », og aldri har allsangen sannsynligvis runget høyere i Danmark enn på «Heart of Gold ».

Gitarkameraten

Det er kanskje et smaksspørsmål om man foretrekker den harde, buldrende Rocke-Neil, eller den mer country-inspirerte Folk-Neil.  På Roskilde klarte han uansett å tilfredstille begge leire med noe man ikke kan beskrive som annet enn fryd, gammen og hitparade.