Gitarorgier med Grieg

Edward Grieg i surfgitarversjon er en av godbitene på et suverent norsk instrumentalalbum.

I sin bok «I dovregubbens hall, vol. 1» kårer rockhistorikeren willy b Norges sterkeste rockkomponist, og han er ikke i tvil: Edvard Grieg er størst, særlig med låta som har gitt boka navn. På sin nye plate føyer instrumentalrockerne The Beat Tornados to nye Grieg-slagere inn i sitt twangy repertoar: «Anitras dans» og «Trolltog», også disse melodiene hentet fra musikk-verket «Peer Gynt».

«The Griegster»

De to låtene utgjør «The Griegster», som følger direkte etter «Nøkken Surfacing», en av flere glimrende, nye komposisjoner av sologitaristen Bjørn Haglund. Her får vi en henvisning til norsk overtro som knapt er tilfeldig. Den overnaturlige skikkelsen Nøkken spiller som kjent både trolsk og forførende, og vannet er hans element. Dermed knyttes det an til tre viktige elementer også i den musikken The Beat Tornados praktiserer: Science fiction, folklore og surfkultur, representert av en musikkform skapt av Dick Dale for 40 år siden, men som i dag også brukes også av f.eks. snowboardmiljøet.

Gitarband

The Beat Tornados er et utpreget gitarband, men ikke i noen polert stil. Dette er The Shadows fra helvete, og bandet briljerer på denne plata med en enestående tilegnelse av den ville og suggererende surfgitarsjangeren. Her demonstreres alt fra eksotisme («Late Night At The Tropics Inn, Cal») og spionaction («Spy vs. Spy») til poetisk skjønnhet («Delfinen») og utrolige stilblandinger («Aloha From The Crypt», en slowdeath Hawaii-versjon av «Misirlou»). Kontakten mellom en tett, heit rytmeseksjon og en virtuos sologitar (dessuten diverse lydkulisser framstilt med instrumentet theremin) er nærmest perfekt. Dette er ingen feiring av fortida, men gitarrock for et nytt årtusen.