Gittes geriljahær

Grasiøse skikkelser med gåtefulle ansikter fyller rommet som mastetrær i urskogen. Kunstneren er norske Gitte Dæhlin, som bor blant indianere i Chiapas i Mexico. Lørdag åpner hun utstilling på Lillehammer

Organisk

- Jeg så folkets styrke under borgerkrigen. Indianernes overlegne taktikk var å skjule seg i skogen, gå i ett med omgivelsene. Den meksikanske hæren måtte rive ned og ødelegge for å overleve i jungelen.

Gitte Dæhlin har fulgt indianernes strategi i livet og kunsten. Hun gjorde seg tidlig bemerket med bruk av skinn og andre naturmaterialer som ingredienser og symboler i sin kunst.

I 1986 sto sju byster på lange stenger i Galleri Doblaug. De minnet foruroligende om både mennesker og masker, og minnet på mange måter om utstoppede jakttrofeer.

De livaktige øynene var av håndlaget keramikk, eller glass fra meksikanske helgenbilder.

Hun lager fortsatt sine skulpturer av dyre- og menneskehår, resirkulert papir, naturlige konserveringsmidler og fibre fra banan, mais og kaktus, alt er organisk materiale fra Mexico, og resultat av en omstendelig prosess med innsamling, bløtlegging og farging.

Høy pris

I atelieret på Frysja i Oslo lager hun den rette blandingen i bøtter og spann; nå legger hun siste hånd på verket.

For Gitte har prisen vært høy. Krig tok mennesker som sto henne nær. I kroner koster en geriljasoldat på utstillingen 60000. Det er dårlig timebetaling for sju års arbeid, men sånn er kunsten, og livet er kort.

- Etter utstillingen?

- Da reiser jeg igjen til Mexico, til min datter. Så går jeg kanskje en lang, lang tur ut i skogen, inn blant trærne, sier hun.

FARGERIKT:Gitte Dæhlin henter ingredienser fra naturen Mexico.Foto:TOM MARTINSEN