Gjeldsofrenes kamp

I overgangen mellom åtti- og nittiårene raknet den norske økonomien. Mange fikk økonomiske problemer. Et nytt begrep dukket opp: gjeldsoffer . Samfunnet var for første gang villig til å innrømme at det går an å være et offer for gjeld.

Dermed våknet også debatten om hvem som skulle bære konsekvensene av den skakkjørte økonomien, gjeldsofre eller banker og andre kreditorer. Svaret på debatten kom i form av gjeldsordningsloven som tar hensyn til begge disse gruppenes interesser.

Er du varig ute av stand til å gjøre opp for deg, har du rett til gjeldsordning. På visse betingelser har du rett til å beholde eiendeler av nøytral standard, som bolig og bil. Men alt som har preg av luksus, må selges. Du må gjennom en gjeldsordningsperiode som vanligvis skal vare i fem år. I denne perioden får du beholde tilstrekkelig med penger til å bo og leve for. Det som er til overs etter at du har forsynt deg av inntekten din, skal fordeles mellom kreditorene. Når disse fem årene er over, kommer endelig belønningen. Da skal gjelden slettes.

Tallet på gjeldsofre har ikke gått ned, slik mange tror. Etter at vi fikk loven har antallet som søker gjeldsordning vært omtrent det samme hvert år. Totalt er det nå i overkant av 13000 personer som har fått gjeldsforhandlinger, og ca. 10000 som har fått gjeldsordning. I tillegg kommer tusenvis av barn som er rammet av foreldrenes gjeldsproblemer. I disse dager har Fafo fremlagt en rapport som konkluderer med at så mange som 70000 familier lever under fattigdomsgrensen. Det er derfor sannsynlig at mange flere personer rundt omkring i Norge har rett til gjeldsordning.

Etter at vi fikk gjelds-ordningsloven dabbet den offentlige debatten av. Nå skulle gjeldsofre og kreditorer forholde seg til loven. Derfor var gjeldsofrenes problemer tilsynelatende løst. Men når det kommer en ny lov, vil det alltid dukke opp tvilsspørsmål som må avgjøres i rettspraksis. Gjeldsordningsloven er dessuten basert på en stor grad av skjønn. Sagt med andre ord, var det på det tidspunktet vi fikk denne loven at den virkelige krigen mellom gjeldsofre og kreditorer startet. Det var kampen om hvordan gjeldsordningsloven skulle forstås og praktiseres. Loven gir f.eks. gjeldsofre rett til å beholde så mye av sin inntekt at det dekker det som anses som rimelig. Dette sier ikke mye. Derfor er det praksis som har avgjort hvor mye penger gjeldsofre egentlig har rett til å beholde. Denne praksisen er heller ikke fastlagt en gang for alle.

Som gjeldsoffer kjemper du for dine rettigheter. Derfor må du vite hvilke rettigheter du har og hvilke argumenter du skal bruke. Spissformulert kan det sies at du er i en duell med kreditor. Derfor må du være beredt. I motsatt fall er det stor risiko for at du kommer dårlig ut av det. Så er spørsmålet hvordan du forbereder deg. Dette enten du skal søke gjeldsordning eller du møter problemer etter at du har fått en slik ordning.

Loven pålegger namsmannen eller en oppnevnt advokat å gi informasjon og bistand. Mange får utmerket hjelp på denne måten, men det er dessverre svakheter ved systemet. Jeg har gjennomført en landsomfattende spørreundersøkelse blant personer som har fått gjeldsforhandlinger. 71% av de som svarte, mente at gjeldsordningslovens informasjonssystem ikke fungerer tilfredsstillende. I forbindelse med spørreundersøkelsen ble det også avdekket mange enkeltsaker hvor gjeldsofre har fått gal eller mangelfull informasjon.

Namsmannen eller den oppnevnte advokaten skal være objektiv, dvs. at gjeldsofrene ikke får bistand fra fagpersoner som kun skal se problemene fra deres side. Samtidig stiller kreditorene med advokat, noe gjeldsofre selvfølgelig ikke har råd til. Kreditorene samler seg dessuten erfaring ved at de stadig praktiserer gjeldsordningsloven i forskjellige saker, mens gjeldsofre kun praktiserer denne loven én gang i sitt liv.

Så er spørsmålet hvordan det går i de tilfeller hvor informasjonssystemet svikter. Det er en utbredt misforståelse at gjeldsofre tilhører en svak og lite oppegående gruppe av befolkningen. Mange er altså selv fullt ut i stand til å forsvare sine rettigheter. Men de som ikke er like sterke, må stole på at andre vet bedre. Det kan ofte gå bra. Mange oppnår gode løsninger på sine gjeldsproblemer. Men i andre tilfeller går det ikke slik. Jeg får mange henvendelser fra personer som sitter med dårlige løsninger. Rettspraksis gir til og med eksempler på løsninger som er direkte i strid med loven. Dessuten kan rettspraksis på noen områder sammenlignes med et pinnsvin som stritter med piggene i alle retninger. Loven praktiseres nemlig forskjellig rundt omkring i landet. Det er særlig på de usikre områdene at informasjonsbehovet er størst, fordi svaret eller løsningen ikke er gitt på forhånd.

Så galt kan det gå:

Loven bestemmer at når gjeldsordningsperioden er over, skal all gjeld slettes (bortsett fra bestemt pantegjeld på eiendeler du beholder). Derfor var det i strid med loven at en person i Mandal ble sittende med ca. kr 100000 i gjeld (som ikke var pantegjeld).

Du har rett til å beholde penger for å kunne forsørge barna dine. Dette kalles barnetillegg. En kvinne fikk halvert sitt barnetillegg fordi hun var gift. Dette var galt fordi hun var gift med en annen enn barnefaren.

En person som ville søke gjeldsordning, fikk opplyst fra namsmannen at dersom han skulle søke, så måtte også hans kone gjøre det. Denne mannen så ingen annen løsning enn at han måtte skille seg fra sin kone. Dette er et meget grovt eksempel på feilinformasjon. Du kan søke gjeldsordning selv om din ektefelle ikke gjør det.

En gjeldsordningsperiode skal vare i mange år. Derfor vil det ofte oppstå problemer som gjeldsordningen ikke tar høyde for. Dette kan være nedgang i inntekt, samlivsbrudd, eiendeler som går i stykker, økte utgifter pga. sykdom, restskatt eller annet. I slike tilfeller har du rett til å be om en endring av ordningen din, slik at du likevel skal få beholde tilstrekkelig med penger til å leve for. Endringsbestemmelsen er et av de punktene i loven hvor det hersker størst kaos. To helt like saker kan avgjøres forskjellig ved at den ene får endring, den andre gjør det ikke. I Oslo har domstolen godtatt endring pga. restskatt på kr 5000. I Asker og Bærum har derimot endring pga. restskatt på kr 26000 vært avslått.

Ettersom en gjeldsordningsperiode skal vare i mange år, er det viktig å indeksregulere alle de beløp du har rett til å beholde av inntekten din. I motsatt fall går din kjøpekraft ned. Likevel er det ikke alle som får hjelp til dette. Som nevnt har du rett til å beholde et såkalt barnetillegg. I Oslo ville et ektepar med tre barn ved en indeksregulering av barnetillegget i 1998 kunne beholde kr 13200 mer pr. år enn de kunne i 1994.

Eksemplene viser hvor viktig det er at du får tilstrekkelig informasjon om dine rettigheter. Det er våpenet du skal slåss med. Jeg håper at de som har økonomiske problemer ikke har latt seg skremme, slik at de lar være å søke gjeldsordning. Reglene i gjeldsordningsloven gir en løsning, men ofte må du selv sørge for at denne løsningen blir god.