Gjenbruk av kompetanse

Ingress

Meninger

Regjeringen har utnevnt Per Edgar Kokkvold til ny leder av Kringkastingsrådet. Det er lett å gi en tilslutning til det valget. Per Edgar Kokkvold var i 17 år leder av Presseforbundet. Han har i alle år demonstrert både sin kompetanse på vanskelige presseetiske spørsmål og en overbevisende fingerspissfølelse i de avveiningene mellom ulike hensyn slike etiske vurderinger krever. At han nå får ansvaret for å lede Kringkastingsrådet er et utmerket eksempel på fornuftig gjenbruk av høy kompetanse. At Kokkvold nå blir nødt til å se mer på tv, får han ta som en utfordring.

Utnevnelsen er samtidig et interessant signal om endring. Det har tidligere vært vanlig at Kulturdepartementet har pekt ut rådslederen fra medlemmene med en partibok og bakgrunn i politikk.

Opprettelsen av Kringkastingsrådet var samtidig et grep politikerne valgte for å holde en armlengdes avstand mellom Stortinget og detaljvurderinger av NRKs innhold. Det blir lett problematisk om aktive politikere vil styre eller bestemme over NRKs journalistikk og programvalg.

I stedet satte man ned et råd som både behandler henvendelser fra seerne og tar opp saker på eget initiativ. De kan kritisere NRK og de kan råde kringkastingssjefen, men de har ikke styringsmakt eller andre sanksjonsmidler. Rådene og kritikken kringkastingssjefen får er det simpelthen meningen han skal lytte til og vurdere. Slik ivaretas også kringkastingssjefens redaktøransvar.

Men konstruksjonen har sine utfordringer. NRK har ofte hatt bedre journalistisk kompetanse enn sine rådgivere. Til tider har rådsbehandling av saker og utfordringer kunnet minne om voksenopplæring. Saksbehandlingen har til tider kunnet gi inntrykk av at det var NRK som veiledet sitt råd, og ikke omvendt.

I kombinasjon med rådets lille formelle makt har møtenes mange velmente og velvillige synsinger av og til kunnet gi assosiasjoner til supperådet fra et av NRKs mange egne underholdningsprogrammer.

Utnevnelsen av Kokkvold som leder gir rådet større tyngde. Rådet blir noen grader mindre politisk og noen grader mere mediekyndig. Det er grunn til å håpe at rådets diskusjoner vil bli bedre, samtidig som det vil oppleves som mer selvstendig. Og i den grad utnevnelsen demonstrerer en politisk vilje til å gjøre Kringkastingsrådet mer uavhengig av politikk og politikere er det prinsipielt heldig.