Gjengene må bekjempes

Antydninger om at det er for farlig for politiet å ta et oppgjør med gjengkriminaliteten, er en falitterklæring i et demokratisk samfunn.

NÅR FAMILIEN OG SAMFUNNET ikke klarer å gi ungdommen en identitet, tar gjengen over. Ungdom i Oslos indre øst er oftere utsatt for vold. Noen mener de må være med i en gjeng for å beskytte seg, men dessverre medfører medlemskapet økt sjanse for å delta i vold. I et bydelsmiljø med stor ledighet for ungdom uten utdanning, blir gjengkriminalitet en mulighet for å oppnå status og posisjon. I gjengmiljøet er æreskodeksen knyttet til voldsutøvelse og maskulinitet. Når noen kødder med deg, må du ta igjen. Gjengmedlemmer er ekstremt redde for å miste ansikt, noe som medfører impulsiv vold. Man slår hvis man tror noen har sagt noe nedsettende, selv om det kanskje ikke stemmer. Siden man i gjengmiljøet er brødre, vil man tape ære ved ikke å hevne angrep på andre. Hvis noen ikke stiller opp, kan de selv få juling eller bli utstøtt. Å mangle lojalitet blir sett på som feighet. Lojalitetskravene mellom medlemmer fra ulike etniske grupper er absolutte. Siden gjengmiljøet mangler meklere og rutiner for dette, må konflikter mellom gjenger løses av foreldre eller politi.

HVOR FINNER VI kulturer som legger stor vekt på ære? Vi finner ofte slike æreskulturer der vi har en svak eller fraværende stat. For når det ikke finnes en sentral stat til å regulere forhold mellom mennesker, deres status og velferd, må familien eller andre grupper gjøre dette selv. For å forstå dagens gjenger, er det derfor ikke nok å lese om vikingtiden, islam eller dagens normer i Irak, Pakistan og Somalia; man må også sette seg inn i de amerikanske og pakistanske mafiafilmene som er en viktig del av A- og B-gjengens innflytelse.Det er her man kan sammenlikne A- og B-gjengene med høyreekstreme grupperinger i deres utfoldelse av voldelige aktiviteter som har resultert i flere drap. Det siste offeret i forrige oppgjør mellom disse to gjengene var en mann som befant seg på feil sted til feil tid. Han hadde ikke noe med gjengene å gjøre og skulle bare innom en butikk for å kjøpe kaker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

A- OG B-GJENGEN DRIVER blant annet med narkotikaomsetning, torpedovirksomhet, pengeutpressing og heleri. Det farlige i disse gjengene er ikke bare de ovenstående forbrytelsene, men at de rivaliserer med hverandre. Det er denne rivaliseringen som fører til knivstikking, skyting og annen form for vold. Er ikke disse menneskenes kriminelle handlinger verd et fakkeltog? Sannheten om heroinomsetning er mer sammensatt. Gjengene i Oslo er bare løpergutter for mer pengesterke aktører som organiserer «importen» via Balkan. Noen av de hardeste miljøene finnes i Moss-området og styres av personer fra det tidligere Jugoslavia. Miljøene er svært lukket og utenfor politiets rekkevidde. De ville aldri ha tiltrukket seg interesse ved å skyte på hverandre. Hva med et fakkeltog mot denne eks-jugoslaviske mafiaen og den organiserte narkosmuglingen som dreper hundrevis av mennesker i dette landet? Hvor er initiativet til fakkeltog da?

DET ER SVÆRT PRISVERDIG med den aktivitet politiet har vist overfor nynazistene, men samtidig savnes en lignende aktivitet knyttet til A- og B-gjengens grove kriminelle handlinger og manglende respekt for lov og orden. Alt tyder på at det trengs mer markerte protester. Antydninger om at det er for farlig for politiet, er en alvorlig falitterklæring som er farlig i et demokratisk samfunn. Det er viktig at politiet forandrer sine metoder i takt med endringer i gjengkriminaliteten og narkotikasmugling. Lettjente penger er også tiltrekkende.Det er åpenbart at gjengkriminalitet gjenspeiler 70-tallets manglende handling omkring integrering i samfunnet. Det er den tids arbeidsinnvandring fra Pakistan som i dag gir seg negative utslag. Arbeidsinnvandrerne ble helt overlatt til seg selv, utnyttet på arbeidsplassen og hadde ikke tilbud om norskundervisning.Er det slik at bare ordet høyreekstremisme gjøre drapet på Benjamin Hermansen verre enn drapet på en uskyldig mann på Tøyen, verre enn den kriminaliteten som utføres av A- og B-gjengen? Det bør være av største viktighet at disse grupperingene blir raskt nedkjempet, og regjeringspartiene må gå nye veier og vedta nye og effektive regler for å fange opp disse kriminelle gjengene.Det er fare for at lederne i disse gjengene blir store helter for mange annen- og tredjegenerasjons innvandrere. Dette virker på meg like farlig som «høyreekstreme ledere». Når får vi se den offisielle elite stemme til opptog mot disse forholdene?

DET HJELPER IKKE å forklare kriminaliteten i flerkulturelle miljøer med å peke på at en bestemt kultur er mer voldelig enn den andre, slik mange har en tendens til å gjøre. For det første er det viktig å ikke tenke på kultur som noe statisk. Kultur er alltid i utvikling. Annengenerasjons innvandrere har annerledes kultur enn sine foreldre. Det samme gjelder for norsk kultur, som også gjennomgår en utvikling. Det er feil å tro at det nødvendigvis oppstår konflikter når kulturer møtes. De fleste kulturer har forbud mot vold, drap, heroinsmugling, tyveri og voldtekt, så det kan ikke være så enkelt som at dette godtas i andre kulturer. I tillegg blandes ofte ordet kultur med sub-kulturer som finnes i alle land. MC-miljøet er en ganske voldelig subkultur i Norge, men det betyr ikke at norsk kultur er spesielt voldelig. I Norge har vi mye korrupsjon, skatteunndragelser og innsidehandel, kriminalitet som hadde vært ekstraordinært samfunnsskadelig hvis Norge ikke vært så velstående som nasjon. Kriminalitet har ingen nasjonalitet. Hovedsaken er at kriminalitet må bekjempes med alle midler.Det er svært viktig av mange grunner at det kommer reaksjoner. Skyting i folksomme områder er alvorlig, enten det er i Oslo eller i Bagdad. Fravær av reaksjoner gir FrP nærmest monopol på å bruke problemene i sin propaganda. Når samfunnet tar ansvar i kriminalitetsbekjempelsen, vil FrP miste mye av sin legitimitet.