Gjenglederen

Han var lei av å være skuespiller - og jobbet som skomaker i fire år. Nå er Daniel Day-Lewis tilbake, som Bill «The Butcher» i filmen «Gangsof New York».

NEW YORK (Dagbladet):

Daniel Day-Lewis har fått strålende kritikker for sin innsats i «Gangs of New York». I kveld kan han få den prestisjetunge Golden Globe-statuetten. Og mange blir overrasket hvis hanikke blir Oscar-nominert for rollen.

- Jeg kan bare arbeide hvis jeg føler et personlig og intimt forhold til rollefiguren. Det er bare slik det er, sier Daniel Day-Lewis. Vi møter ham på Essex Hotel i New York. Vanligvis skyr han pressen som pesten, men han stiller villig opp til intervju i forbindelse med «Gangs of New York»-lanseringen. Day-Lewis spiller den hardbarkede slakteren Bill «The Butcher» i Martin Scorseses store filmepos fra 1840-tallets store gjengoppgjør mellom innvandrergruppene i New York.

Filmen hadde premiere i Norge på fredag.

INN I ROLLEN: Og like mye som slakteren Bill skremmer kinogjengere verden over, friket han ut sine medskuespillere på filmsettet, blant dem Leonardo DiCaprio og Cameron Diaz. For Day-Lewis var Bill «The Butcher» mer enn bare da filmkameraene gikk. Som i sin overbevisende jobb i «My Left Foot» i 1989, som ga ham en Oscar, gikk Day-Lewis aldri ut av rollen under den flere måneders lange innspillingen i Roma.

Før opptakene arbeidet Day-Lewis sammen med en slakter. Han ville lære seg å skjære i kjøtt.

Under filmingen - og også ei tid etter at opptakene var avsluttet - snakket han med den særpregede aksenten han hadde lært seg gjennom å høre på gamle opptak i dagevis. Mannen som slipte knivene sine til lunsj, var våken fire-fem netter for å øve seg på å ikke blinke med øyet. Alt for en scene der han kakker på glassøyet, som hans rollefigur har, med en kniv. Om de massive voldsscenene sier han:

- Martin Scorseses fascinasjon for vold har en årsak. Han vil fortelle oss noe, og volden er nødvendig for å få fortalt historien han vil fortelle. New York var født i vold.

Resultatet på lerretet er voldsomt og overbevisende.

LANG PAUSE: Det er langt fra typisk Hollywood-stil over den britiske skuespilleren. Daniel Day-Lewis har ikke stått foran kameraet siden kritikerroste «The Boxer» i 1997. Det måtte en regissør av Martin Scorseses kaliber til for å overbevise ham om å gå ut av den selvvalgte førtidspensjoneringen som skuespiller. Først etter et fuktig møtet på en bar i Harlem i New York ble Day-Lewis villig til å ta rollen.

Da han forberedte seg til nye scener, dunket Eminem på høyt volum fra rommet hans. Rykter vil ha det til at han gjorde dette for å komme i kontakt med sitt temperament og sinne. Dette avviser Day-Lewis.

- Men musikk hjelper meg alltid i arbeidet. Musikk går utenpå intellektet. Jeg ville ha hørt på Eminem uansett, men jeg innrømmer at jeg etter hvert var fullstendig avhengig av ham under innspillingen. Han er en eksepsjonell artist. Dessverre er det for mye fokus på andre ting ved hans musikk enn hans humor, sier han.

- ET SPILL: Day-Lewis karakteriserer enhver filminnspilling som et stort spill, og ler når vi konfronterer ham med det faktum at flere av hans medskuespillere i «Gangs of New York» oppfattet ham som dypt seriøs.

- Kanskje det ser slik ut for dem. Men for meg er hele greia et spill. Men det er et spill der du selvsagt må forsøke å gjøre ditt aller beste. Med alt hva det måtte innebære. Dessuten finner jeg mye glede i å forsøke å tilfredsstille min egen nysgjerrighet på et menneske jeg tolker.

- Hva fant du ut av den en gang reelt eksisterende brutale slakteren Bill «The Butcher»?

- Å, jeg står ham fortsatt så nære at jeg synes det er vanskelig å uttale meg. Jeg er fascinert av alle aspektene ved livet hans. Som de fleste mennesker er han kapabel til å være så vel brutal som sjenerøs. Han var en stor rasist. Alle som gikk av båten i New York, fikk en stein mot seg. Men situasjonen i dag er ikke så forskjellig. Jeg bor i Irland, og kjenner godt til situasjonen. Det er jo det samme nå. Irene som reiste til Amerika, står heller ikke i 2003 med åpne armer og tar imot flyktninger fra Øst-Europa.

SKOMAKER: Trebarnspappaen, som er gift med forfatteren Rebecca Miller, datter av forfatteren Arthur Miller, har de siste åra konsentrert seg om familien, og holdt seg unna både film og teater. Da han for fire år siden besøkte London, byen han vokste opp i, ble han fascinert av kunsten å lage sko. Så inspirert ble han av håndverket at han de siste fire åra har arbeidet som profesjonell skomaker i Firenze i Italia.

- Jeg har ikke bare lyst til å være en skuespiller. Jeg vil forsøke andre ting, lære meg noe annet. Jeg tror ikke at jeg ville ha vært skuespiller i dag om jeg ikke hadde hatt perioder vekke fra yrket. Det handler også om respekt for jobben som skuespiller.

- Hvordan var det å jobbe med Leonardo DiCaprio?

- Helt utmerket. Han er en begavet skuespiller. Siden vi har denne kollisjonen foran kameraet (de to er hovedmotstandere i filmen red.anm.), ville det være dumt av oss å henge sammen etter dagens filming. Vi måtte ha distanse for å bevare intensiteten, sier Day-Lewis, og legger til at han ofte synes mange menger seg med for mange andre på filmsettene.

- Det er viktig ikke å slipe ned kantene.

SKOMAKER : - Det er så mye i denne bransjen som du bruker så mye energi på å ignorere, sier Daniel Day-Lewis om sitt fem år lange opphold fra skuespilleryrket. I stedet har han vært familiefar - og jobbet som skomaker