Gjengvold - en uønsket virkelighet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I DAGBLADET 9.2

beskriver en mor sine bekymringer og refleksjoner etter at hennes 14 år gamle sønn ble utsatt for et væpnet ran. Gjerningsmennene - eller snarere guttene - var av utenlandsk opprinnelse. Omfanget av slike ran er kanskje ikke like stort som ransofferet har inntrykk av, men er likevel stort nok til å påføre en hel generasjon Oslo-ungdommer frykt og usikkerhet. Hvilke konsekvenser dette igjen vil få for deres holdninger til innvandrede etniske minoriteter kan vi foreløpig bare spekulere over.

Ransofferets mor har skrevet et særdeles reflektert og løsningsorientert innlegg. Hun utpeker treffsikkert de gruppene og institusjonene som må bidra til at dette løses: innvandrerforeldre, politi, skole og forskere. I Dagbladet 11.2 tar forsker Jon Rogstad utfordringen. Han peker på nødvendigheten, men samtidig også utilstrekkeligheten, av etterforskning og straff. I tillegg må det gjøres noe med alternativene til kriminalitet, slik at de ikke bare blir attraktive, men også oppnåelige: Rogstad peker på manglende adgang til arbeidsmarkedet som en viktig kriminalitetsfremmende årsak. Det er jeg enig i, men 14-årige gjengmedlemmer må konfronteres lenge før de blir gamle nok til å forsøke seg i arbeidsmarkedet. Så lenge et stort antall pakistanske gutter går på trynet i det norske skoleverket vil vi fortsette å produsere kriminelle gjenger. Kanskje er det aller viktigste tiltaket å sørge for at alle som går gjennom norsk grunnskole lærer tilstrekkelig norsk til å forstå de andre fagene.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.