Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Gjennom livskverna

«Staying Alive» er om de seige, uelegante prosessene før nye livsfaser.

FILM: Agnes Kittelsen slo gjennom som vintage drømmedame i «Max Manus» og «Kon-Tiki», men har alltid vært best som klossete, iherdig bekjemper av hverdagens utfordringer. Det var hun i «Sykt lykkelig», det er hun i «Staying Alive».

Kittelsen spiller Marianne, som moses gjennom en hvitløkspresse av ydmykelser når ektemannen Håkon (Anders Baasmo Christensen) er utro, og deretter, så snart han gråtkvalt har sikret seg konas tilgivelse, forteller at han vil flytte ut.

Den nye kjæresten har ung ferskenhud og hytte på Trysil, Marianne har ikke sikret seg økonomisk og må flytte inn i en fyrstikkeske av en hybel, og snart kommer barna hjem med skinnende ansikter og forteller hvor fint det er hos pappa.

Kløner det til
«Staying Alive» er spillefilmdebuten til regissør og manusforfatter Charlotte Blom, som har vært feiret for sin grenseløshet som kortfilmskaper. Blom legger for dagen en tydelig fascinasjon for og god fingerspissfølelse for de mest frustrerende og kavende øyeblikk i nære relasjoner.

Det handler om å takle livets skuffelser, og de seige, ofte uelegante prosessene som må til før en ny fase virkelig har begynt. Både Marianne og Håkon kløner det til, før hun får et nytt syn på ham hun har levd med.

Pragmatisk par
Historien får en parallell i scenene der Mariannes venninne Kristin (Linn Skåber) skal lære Truls (Nils Jørgen Kaalstad) å lukeparkere, også dét en prosess det blir mange skrammer av før mestringen er der.

Et annet sidespor er Mariannes foreldre, spilt av Anne Marie Ottersen og Tor Erik Gunstrøm, som har klart det kunststykke å oppdra ei jente på Moss med klingende sørlandsdialekt. Dette langvarige ekteskapet viser seg å være innrettet på en hyperpragmatisk måte som utvider datterens oppfatning av hva et samliv kan være.

Humoren bikker iblant over i det vulgære, og det dveles ved litt for banale poenger. Noen scener virker oppstilte og kantete, noe litt mer erfaring sikkert vil bøte på.

Men Blom har en egen stemme, en nøktern stil som kler stoffet, og et blikk for forskjellig former for nærhet, som når venninnene ler seg i hjel i sofaen, eller Kristin ordløst tar jakke og sko av den lamslåtte Marianne etter at bruddet er et faktum. Slike bilder skal det bli fint å se flere av, i nær filmframtid.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media