Gjennom språk og land

En biografi som kler jubilanten Ivar Aasen.

AASEN-SENTERET: Ivar Aasen slik han framstår utenfor Ivar Aasen-tunet og Nynorsk kultursentrum i Ørsta, der biografen Ottar Grepstad (60) er direktør. Foto: Fridgeir Walderhaug
AASEN-SENTERET: Ivar Aasen slik han framstår utenfor Ivar Aasen-tunet og Nynorsk kultursentrum i Ørsta, der biografen Ottar Grepstad (60) er direktør. Foto: Fridgeir WalderhaugVis mer

ANMELDELSE: Ottar Grepstads nye biografi om Ivar Aasen (1813—1896) er skrevet for lesere som meg, og for deg som har lest litt om Ivar Aasen på skolen, har hørt «Millom bakkar og berg» i radioen og kanskje sett bilder av en gammel, krumbøyd mann med krokkjepp og loslitt hatt. Vi som aldri har vært i Ørsta, og aldri hatt noe lidenskapelig forhold til nynorsk.

Ikke kritisk Boka er lettlest, opplysende og god — den blir mer og mer interessant for hver side, etter hvert som vi blir bedre kjent med dette underlige flogvitet som behersket ti språk og som gikk til fots gjennom landet i sko nr. 42 og forandret Norge til Noreg. Det er også en velskrevet biografi, som kler Ivar Aasens kropp på en annen måte enn Stephen J. Waltons verk fra 1996, «Ivar Aasens kropp», som var et sjangeroppgjør med den kronologiske biografien.

Grepstad har skrevet en helgenbiografi. Han stiller ingen kritiske spørsmål ved den nynorsken som nå lever på statsstøtte og er i ferd med å tape kampen mot bokmålet. Grepstad vil vel si at vår tids språkpolitikk ligger utenfor bokas ramme.

Alt som skal gjøres Biograf Grepstad åpner med et tidsbilde fra april 1852. Den 38 år gamle Ivar Andreas Aasen sitter på sitt lille, vårkalde værelse i Storgaten 6. i Kristiania. Han «har stått tidleg opp og lurer på kva han skal gjere for å få gjort alt han har tenkt». Han har gitt ut en første grammatikk for landsmålet, det var i 1848, og ei første ordbok kom to år etter. Dessuten 17 dikt. Det er ikke all verden, men nok til å forstå hvor mye som er ugjort. Så han laget en liste med «Paatængkte Værker til Udgivelse»:

Han ville skrive ei bok med lesestykker på flere dialekter og på det nye skriftspråket, samle norske ordtak, skrive en avhandling om et norsk skriftspråk, samle et utvalg med fabler og sagn, lage ei visebok, lage ei stor norsk ordbok, en stor norsk grammatikk, ei dansk-norsk ordbok og dessuten skrive ei samling nye sanger som skal hete «Symra». Jo, det er mye å gjøre, mye å rekke over — selv for en mann som skulle bli svært gammel for sin tid, 83 år.

Gjennom språk og land Mora var 46 og faren 56 da han kom til verden for 200 år siden på småbruket Åsen i Ørsta. Som voksen var han «liden og mager med et spissnæset Ansikt». Denne lille, store mannen (høyde: 161,5 cm) gikk over 2000 kilometer til fots gjennom landet. I løpet av 26 år reiste han til sammen 25.300 kilometer fra Agder i sør til Troms i nord.

Han måtte finne språket der det var. Det gjaldt da å komme i prat med folk, snakke om løst og fast for å få fram de rette ordene. Som privatperson var Ivar Aasen sky og sjenert, men som språkforsker gikk han inn i denne rollen han behersket så godt.

«Halvvilde folk» De fleste han møtte, syntes det han drev med var ren galskap. Som Grepstad skriver med velvalgte ord: «Han kom til sine eigne, men dei forstod han ikkje.»

Ivar Aasen var folkelig, men heller ikke han kunne like all slags folk. Verst var det på Strilelandet, blant disse «dumme og halvvilde Folk.» Husbonden på Hedmarken beskrev han som en baron som satt i sofaen med sølvbeslått pipe i munnen og tenkte på «hvad enhver af Arbeidsfolkene skal gjøre». I Stavanger var det mange kvinner med «ret vakre Ansigter».

FYLLER 200 ÅR: Ivar Andreas Aasen var liten og stillfarende. Men han så noe stort, og fant et språk. Foto: NTB Scanpix
FYLLER 200 ÅR: Ivar Andreas Aasen var liten og stillfarende. Men han så noe stort, og fant et språk. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Best likte landsmålets far seg i Kristiania. Det var tross alt stedet for de intellektuelle, og her ble han boende i over 40 år.

Forvrengt dansk I hovedstaden var den rådende oppfatning på denne tida at nordmenn snakket et forvrengt dansk, bare ytterst få skjønte at det gikk en linje fra norrøn tid fram til 1800-tallet, forklarer Grepstad. Målstriden gikk i to hovedretninger: Tradisjonalistene ville holde på det danske skriftspråket. Reformister som Knud Knudsen tok til orde for å endre dette skriftspråket med innslag av norsk talemål.

Så kom Ivar Asen som ville ha et nytt «fælles norsk Sprog». Kongstanken hans er å skape et norsk skriftspråk som bygger på talemåten til folk flest over hele landet, og som er historisk tilknyttet talespråket slik det var før dansk ble skriftspråket.
5000 ordtak I 1853 utga han ei tynn, lita bok med tittelen «Prøver af Landsmaalet i Norge». Her dokumenterte Ivar Aasen hvordan dialektene var og viste hvordan det nye skriftspråket kunne bli.

Det var viktig for Aasen å prøve ut det nye språket i litteratur. Han skrev fortellinger, minnedikt og sanger, og utga en samling med 5000 norske ordtak. Viktigst er lyrikksamlingen «Symra». I det mektige diktet «Gamle Norig» brukte han versemål fra den gamle eddadiktningen på 1200-tallet for å trekke språklinjene tilbake til norrøn tid.

Da Stortinget i 1885 sidestilte nynorsk og bokmål, var den aldrende Ivar Aasen en velkjent og aktet skikkelse i hovedstadens bybilde. Språkforskeren likte kabareter og revyer; han så bare to skuespill av Ibsen. Han var ivrig kirkegjenger og likte hesteveddeløp. Han var pasjonert sjøbader, han drakk øl og akevitt og han etterlot seg 13 tobakkspiper. Han ga bort 1000 kroner i året til tiggere. Det var mange kvinner i hans indre liv, få i det ytre. Ord som går igjen i omtalen av Ivar Aasen i Kristiania er liten, puslete, beskjeden, smålåten.
Enkelt og presist språk Stille hadde han gått gjennom landet og språket, stille gikk han ut av denne verden onsdag 23. september 1896.

Som om Aasens ånd har tatt bolig i biografien, er språket enkelt og presist. Grepstad pynter seg ikke med fremmedord og faguttrykk, bare med lune aforismer og ordspill som «Eit liv med skrift», «Heile alfabetet på besøk», «Utvegar til det norske».

Bedre gave til Ivar Aasen på hans fødselsdag den 5. august kan vanskelig tenkes.

Gjennom språk og land