Gjennomsnittlig barokk

Norsk-dansk barokkmusikk av historisk interesse.

Det er ikke noe i veien med musiseringen på denne Simax-utgivelsen, der musikerne i Norsk Barokkorkester spiller med et liv og en lyst som røper Ketil Haugsands kyndige inspirasjon som orkesterleder ved cembaloet.

Det er musikken som kommer til kort. Ikke fordi Johan Henrik Freithoff er noen dårlig komponist, men fordi den norskfødte 1700-tallsfiolinisten som gjorde suksess ved Kristian den VIs hoff i København via omveien om Italia, er så gjennomsnittlig god. Sonater og trioer durer forbi, den ene mer lik den andre og alle sammen repriser på musikk som alle andre også komponerte på den tida, i store mengder.

Det fungerte sikkert fint der og da, ved Det Kongelige Kapells ulike oppdrag ved hoffets allehånde foranledninger. Men hørt i dag har musikken bare historisk interesse, som det pleier å hete om musikk som man helst vil slippe å høre annet enn som belegg for at visst ble det komponert musikk her oppe i det dansk-norske, også på 1700-tallet, endog av en fiolinist fra Kristiansand.