Gjennomstrømming

Det kunne vært en lærd professors tale for hundre år siden, eller en lektors oppgitte sukk i en Dag Solstad-roman: Har studentene erkjennelseslyst? Det var tittelen på en kronikk i Dagbladet 4. august 1998, og det er tankevekkende at det gammelmodige spørsmålet har skapt en universitetsdebatt som det er år siden vi har sett maken til.

I går morges møtte kronikkforfatteren, professor Bernt Hagtvet, blant andre studentlederen David Baum til debatt i Chateau Neuf i Oslo. En liten gruppe studenter var møtt fram, og sånn sett fikk vi en tilsynelatende bekreftelse på manglende engasjement og vi kunne drømt oss tilbake til studenterliv for 30 år sida.

  • Det ville være urettferdig overfor studentene. Å være student i 1998 er noe ganske annet og langt mer innfløkt og vanskelig enn det var i 1968. Studentenes holdninger til studiene er selvsagt et selvstendig poeng; den høye strykprosenten, særlig på høyskolene, var da også Hagtvets konkrete utgangspunkt, men uroen ved universitetene og høyskolene har lite med dette å gjøre. Hagtvet skjøt blindt og med fullt overlegg midt i studentflokken for å rette oppmerksomheten mot hele systemet.
  • Ordet «erkjennelseslyst» er ikke så dumt, det røper en mangel ved vår kultur. På universiteter og høyskoler er dette snarere et problem for de lærde enn for studentene. Professorene splittes mellom forskningsfri og undervisnings- og formidlingsplikt. Den regulerende faktor øynes i instituttenes årsrapporter og nevnes som «gjennomstrømming»: Så og så mange studenter inn, så og så mange ut. Studentene blir tall, brikker i et universitetsregnskap! Gjennomstrømmingens ånd er erkjennelseslystens motsats. Det er sin egen stands bekymringer og til dels maktesløshet Hagtvet avdekker. Jeg vil også legge til: Viljeløshet. Angsten for å bli svertet til i den «skitne tabloide» offentlige debatten har vært påtakelig.
  • I høst opplever vi imidlertid et unikt rektorvalg i Oslo med uravstemming og mange kandidater, ja, det er rett før kandidatene lager valgvideoer og står med stands på universitetsplassen for å kapre stemmer. Sånt har ikke skjedd før. Her ligger det en stor mulighet for Universitetet i Oslo til å plassere seg sentralt i samfunnsdebatten igjen. Men også en fare om ikke særpreget og forskningens nødvendighet kommer tydelig fram.
  • I så fall blir alt bare gjennomstrømming, et tidsåndens speil, og studentene gjør klokt i å konsentrere seg om pensum!