Når skoleklokka igjen ringer i august vil mange skoleelever etter alt å dømme møtes av stengte dører - i en streik som i verste fall kan bli langvarig. I en tid hvor det er bred enighet om behovet for å styrke norsk skole er det åpenbart at en streik er uheldig. Samtidig har vi stor forståelse for lærernes frustrasjon og opplevelse av manglende tillit fra sine arbeidsgivere. Å øke statusen til læreryrket må stå øverst på den politiske blokka fremover.  Det krever en rekke tiltak.

Nylig ble det klart at et overveldende flertall av Utdanningsforbundets medlemmer sier nei til forhandlingsresultatet mellom Utdanningsforbundet og KS om ny tariffavtale. Utdanningsforbundet selv karakteriserer det som et læreropprør, og viser til at resultatet «kan sees som et uttrykk for at lærerne mener at nok er nok». Dette er en kjempeutfordring for skole-Norge. Skal vi løfte norsk skole er vi helt avhengige av å ha lærerne med på laget.  

Vi trenger hver eneste lærer som allerede er i skolen, og vi trenger flere nye. SSB har estimert at vi kan komme til å ha en underdekning på ca. 11.000 lærerårsverk i 2020. Samtidig vet vi at det er ca. 38.000 lærerutdannede yrkesaktive som ikke er i skolen, men som er å finne i andre yrker. Og totalt er det i overkant av 9.000 ikke-kvalifiserte lærere i norsk grunnskole som mangler undervisningskompetanse i fagene de underviser i.