Gjenreisingen av Gaza

GAZA: En forutsetning for at gjenreising blir mer enn en restaurering av det gamle, er en lokal aktør med bred legitimitet. Det mangler i Gaza. Gjenreisningsprosessen kan derfor fort bli styrt av Israel – som også vil kunne høste de økonomiske gevinstene. Gjenreisingen beregnet til 15 milliarder kroner må ha økonomisk og samfunnsmessig forbedring som mål. Så lenge det ikke er en effektiv lokal mottaker til stede, vil innsatsen lett kunne ende opp som en oppfliset kopi av før-krigssituasjonen, slik vi allerede ser tegningen av. Det er samtidig kritisk at Gaza ikke går glipp av det utviklingspotensialet eller multiplikatoreffekten som alltid følger gjenoppbyggingsprosesser. Ved siden av at befolkningen står midt i en humanitær krise og store ødeleggelser preger området, har terrorkrigen gjort Gaza enda mer bistandsavhengig. Mye av bebyggelsen er jevnet med jorda. Både Gazas største betongprodusent og den eneste kornmølla i området satt ut av produksjon. Viktig infrastruktur fungerer ikke, kulturminner har forsvunnet og 60 prosent av landbruksarealene er ikke lenger dyrkbare. Størstedelen av agro-industrien uvirksom pga. krigen og den økonomiske blokaden.

Etter katastrofer er det alltid etterspørsel etter mat- og byggevarer. Disse sektorene kan derfor være sentrale drivkrefter i gjenreisningen av Gaza – på betingelse av at området blir mest mulig selvforsynt. Det vil være av stor betydning at gjenreisningsinnsatsen støtter lokale krefter for å få maksimal effekt av bidragene utenfra. Nå kontrollerer Israel grensene og dermed ikke bare materialtilgangen, men også i stor grad prisene.

Innsatsen må ikke bli slik at det er angriperen og de internasjonale aktørene som blir sittende igjen med det største økonomiske utbyttet. Senter for utvikling og rekonstruksjon etter krig (PRDU) ved Universitetet i York har i samarbeid med RHCS i Amman har utarbeidet et oppslag for restruktureringen av Gaza. Forslaget er et konstruktivt bidrag som lokaliserer programmet for gjenreising – som et internasjonalt organ – på egyptisk side av grensen, med FN-organisasjonen UNWRA som medspiller og med lokale og regionale fagfolk som sentrale bidragsytere. De frivillige organisasjonene legges også inn under programmet.

En mulig utviklingseffekt forutsetter at hjelp utenfra resirkuleres i lokalsamfunnet. Gazas politiske og geografiske posisjon gjør dette ekstra utfordrende. Det er derfor helt avgjørende at materialer som ikke kan produseres lokalt omgår Israel. Gjenreisningen vil ikke lykkes verken materielt eller politisk om en ikke får til dette. Norske myndigheter bør bidra til en utviklingsstrategi som gjør Gaza mindre bistandsavhengig. Det betyr å maksimerer den dynamiske effekten av gjenreisingen. Innsats til støtte for produksjon av mat og byggematerialer kan gi økt økonomisk og politisk selvstendighet vis-à-vis Israel og generere kompetanse og kunnskap med virkning for hele det palestinske samfunnet.