Gjensyn med 1994

Ingress

Meninger

Det er påfallende hvordan den norske debatten om Hellas og EU faller inn i mønsteret fra vår egen EU-strid. De som er tilhengere av norsk EU-medlemskap, som Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre, utenriksminister Børge Brende og investor Jens Ulltveit-Moe støtter EUs krav til Hellas. Kritikerne av kravene overfor grekerne er nesten systematisk også EU-motstandere, og står til venstre i det norske politiske landskapet.

Men verken EU eller Hellas er lett å plassere i denne todelingen. Venstresida i alle europeiske land bortsett fra de nordiske er sterke tilhengere av sine lands medlemskap i unionen. Det gjelder Podemos i Spania, Sinn Féin i Irland og stort sett hele den gruppen i EU-parlamentet som kaller seg «Europas forente venstre og nordiske grønne venstre». Etter avstemningen om krisepakken i det greske parlamentet, uttalte lederen for gruppen at om han hadde vært medlem av den greske nasjonalforsamlingen, ville han ha stemt for avtalen. En gresk utmeldelse av Eurosamarbeidet ville ha vært en katastrofe for Hellas og ødelegge ideen om et forent Europa, sa venstrelederen i EU, Gabi Zimmer.

Syriza, det greske regjeringspartiet, som rett nok ville ha en helt annen avtale med EU, har samme syn på gresk medlemskap. Partiet er sterkt for at Hellas skal forbli medlem av EU og at landet også skal fortsette sitt samarbeid innenfor valutafellesskapet Euro. De så det slik at en tilslutning til de strenge kravene i avtalen var et mindre onde for Hellas enn en utmeldelse av valutasamarbeidet. Slik er ofte politikk.

Venstresida i Europa vil nok ha en helt annen økonomiske politikk enn den som nå føres i Brussel med stort flertall blant medlemslandene i EU. Der EU vil møte kriser med nedskjæringer, og dermed velte kostnadene over på vanlige folk som jo ikke har skylda for statlig vanstyre og bankvesenets grådighet, vil venstresida føre en tradisjonell keynesiansk ekspansiv politikk. Men de vil akkurat som høyresida føre kampen innenfor EU. Radikaliseringen av gresk og spansk politikk er ikke primært et svar på EUs politikk, men en reaksjon mot makt- og økonomieliten i de respektive land fordi den har vist seg korrupt politisk og økonomisk, og dessuten politisk
udugelig. Partiene som er imot EU, er de innvandringsfiendtlige og til dels fascistiske partiene til høyre.

Både EU og Hellas er åpenbart for innfløkt til å passe inn i en enkel og repetitiv norsk EU-debatt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook