Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Gjensyn med «Borgerkrig»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Borgerkrigen er utslag av den samme vold og brutalisering som herjer europeiske storbyer og som kan «forvandle en hvilken som helst T-banevogn til et Bosnia i miniatyr». Dette var Hans Magnus Enzensbergers tese i boka «Borgerkrig» fra 1993.

I den argumenterer han mot innblanding i konflikter som den i Jugoslavia. Hvorfor skal demokratiske land alltid ta på seg ansvaret for intern krig og vold, spør han. Enzensberger hevder at ønsket om å hjelpe alle fører til at ingen blir hjulpet. F.eks. bør Tyskland feie for egen dør og konsentrere seg om brutalitet og vold i storbygatene. «First things first,» heter det i «Borgerkrig».

  • I dag er Hans Magnus Enzensberger for NATOs bombing av Jugoslavia. Nå kritiserer han bombemotstanderne og hevder at de står skulder ved skulder med en massemorders tilhengere.

Men så lett er det ikke å flykte fra sin fortid. I sin motstand mot NATO-bombing tok den franske innenriksministeren Jean-Pierre Chevhnement i bruk Enzensbergers «Borgerkrig». Ministeren kopierte den opp og delte den ut til sine regjeringskolleger. Enzensberger føler seg misbrukt og tatt til inntekt for et syn han ikke deler.

  • Jeg leste «Borgerkrig» da den kom på norsk for fem år siden og har lest den om igjen nå. I dag er den lille boka nesten sjokkerende lesning. Den intellektuelle norgesvennen, forfatteren og kulturkritikeren som skrev «Norsk utakt» på 80-tallet, framstår her som nærsynt, usolidarisk og nasjonalt selvopptatt. Hans argumentasjon, som i praksis betyr at interne konflikter bør få seile sin egen sjø, er sterk lesning i dag. Retorikken om hvorfor enhver kassadame absolutt skal vite forskjell på tsjetsjenere, georgiere og abkhasere og at førsteprioritet ikke er Somalia, men Hoyerswerda og Rostock, må ha vært gull verdt for alle nasjonalt selvsentrerte politikere.
  • Selvsagt må enhver pamflett eller essay som dette leses ut fra sin egen tid. For seks år siden hadde vi hatt Bosnia og etnisk rensing, men årene med Balkan-konflikter har akkumulert grusomheter. Folkefordrivelse av Kosovos dimensjoner var ukjent på dette tidspunktet. Milosevics jerngrep hadde ennå ikke fått slike følger.

Etterpåklokskapens klare lys skinner skarpt over dagens lesning av «Borgerkrig», men det er likevel utrolig at tysk gatevold den gang framsto som mer betydningsfull enn situasjonen i Jugoslavia. Én ting kan man slå fast; seks år er lang tid.