Gjensyn med et mesterverk

Gjensyn med Orson Welles\' virtose og suggerende debutfilm

Filminteresserte bør kjenne sin besøkelsestid når fenomenet «Citizen Kane» (1941) feires med to kinooppsetninger: En reprise på det opprinnelige mesterverket supplert med en biografisk film om mannen som skapte det, Orson Welles.

«Kampen om Citizen Kane» hadde norgespremiere 12. mai, og vi omtalte den som et «troverdig og sobert kutt inn i fortellingen om en av Hollywoods mest begavede, himmelstormende og kontroversielle legender».

Mytisk

Men dramaet blekner naturlig nok mot «Citizen Kane», Welles\' debutfilm, en nyskapende fortelling som i legendens form tok for seg skjebnen til aviskongen William Randolph Hearst.

Hearst gjorde hva han kunne for å stoppe og boikotte filmen, men mislyktes.

Den ble riktignok ikke noen økonomisk suksess da den hadde premiere, men den ble noe mer og større: Et nærmest mytisk produkt, med status som «verdens beste film».

Virtuost

«Citizen Kane» benytter seg virtuost av en rekke moderne fortellemetoder, fra tyskinspirert gotisk ekspresjonisme til tabloid newsreelestetikk. Som ingen andre før ham briljerte Welles, som også spilte hovedrollen, med avanserte og storfelte kamerakjøringer og overraskende billedvinkler.

Den retrospektive fortellestilen Welles benytter, gjør historien om hovedpersonen til et intrikat puslespill, en labyrint inn i menneskesinnets irrganger. Samtidig er filmen et verk som både er krast kritisk overfor amerikansk mentalitet og sjelegranskende inntil besettelse. I en populær og moderne fortelleform bretter Welles ut et drama med shakespearske og ibsenske dimensjoner.

Sjelden er indre sjelelige motsetninger hos et utpreget maktmenneske skildret med større troverdighet.

<B>kLASSIKER: Et kapittel i filmhistorien.