Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Homoterapi

Gjensyn med homofobien

Vi skal aldri fortelle mennesker at kjærligheten eller følelsene deres er feil. Det å elske er en menneskerett uavhengig av kjønn. Kjærligheten kommer i mange former, og den er like verdifull og fin for alle som får oppleve den.

UFORSVARLIG: En «behandling» hvis eneste hensikt er å endre seksuell legning fra homofil til heterofil må betraktes som etisk og medisinsk uforsvarlig og hører ikke hjemme noe sted., skriver Astrid Nøklebye Heiberg, Stortingets eldste representant. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
UFORSVARLIG: En «behandling» hvis eneste hensikt er å endre seksuell legning fra homofil til heterofil må betraktes som etisk og medisinsk uforsvarlig og hører ikke hjemme noe sted., skriver Astrid Nøklebye Heiberg, Stortingets eldste representant. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Jeg har de siste ukene fulgt debatten om konverteringsterapi av homofile. Fortsatt finnes mennesker som synes at homofili er skummelt, vemmelig, unaturlig, ekkelt å tenke på. Det forteller meg at kampen ikke er vunnet. Min klare oppfordring er at samtaler med sikte på reorientering av legning er av meget tvilsom verdi. Det er tungt å bære skam og skyld. Ikke uten grunn er det økt risiko for selvmord blant unge homofile, særlig kristne.

I 1962 tok jeg medisinsk embetseksamen. Under studiene ble jeg lært at homofile var seksualpsykopater. Sju år seinere, i 1969, begynte jeg selv å undervise en gruppe medisinstudenter i seksuelle problemer. Da begynte jeg å stille spørsmål ved faglitteraturen knyttet til homofili. Det ble starten på en lang reise og min kamp for retten til å elske hvem man vil.

Som ung psykiater hadde jeg flere homofile pasienter. Jeg kunne raskt slå fast at det ikke dreide seg om psykisk sykdom, men homofili var en diagnose i seg selv og dermed ble de pasienter hos meg. Hvordan samfunnet behandlet homofile var derimot en kilde til stor menneskelig lidelse. Jeg møtte en kvinne som tok mot til seg og sto fram. Familien svarte med å støte henne ut og fjerne alle bilder av henne fra husets vegger. En annen kvinne pleide sin syke venninne da hun fortalte hun var forelsket i henne. Den pleietrengende bleknet og kastet opp. Dette var Norge på 1960-tallet.

Kampen for rettferdig og likeverdig behandling av homofile vokste seg sterkere i meg.

Gjennom forfatter Finn Carling som hadde skrevet bok om det homofile miljøet, fikk jeg kontakt med Kim Friele. Hun stilte villig opp til kollokviegruppe der homofili var et tema. Kim ble et fast innslag hvert semester i undervisningen. Etter hvert ble homokampen min kamp. Jeg brant for vår universelle rett til å elske hvem man vil.

Det tok noen år før homofiles rettigheter vant. Ikke før i 1990 fjernet Helsedirektoratet homofili fra listen over mentale sykdommer. Samme år gjorde Verdens helseorganisasjon (WHO) det samme.

Det vil alltid finnes noen som ikke følger med i fagets utvikling, og derfor fortsatte enkelte psykiatere å behandle homofili som sykdom. Norsk Psykiatrisk Forening måtte dermed på nytt fatte et vedtak knyttet til homofili: «Homofili er ingen sykdom eller sykelig tilstand, og kan derfor ikke være gjenstand for behandling. (…)». Dette var i år 2000. Mindre enn 20 år siden.

Over 20 år skulle gå fra jeg startet å stille spørsmål ved faglitteraturen knyttet til homofili i 1969, til Helsedirektoratet sluttet å diagnostisere seksuell frihet i 1990. Det er til ettertanke for betydningen av fortsatt å kjempe for grunnleggende menneskerettigheter. Vi har kommet langt siden syttitallet i likestillingen av seksuelle legninger. Likevel må vi erkjenne at vi ikke er i mål.

Det er store forskjeller på holdninger mellom by og land. Fra religion til religion. Og ikke minst fra menneske til menneske. Fortsatt utsettes homofile for blind vold bare fordi de er homofile. Kommentarfeltene er fulle av hatytringer. Homo brukes ofte som skjellsord.

Homofili er ingen sykdom eller sykelig tilstand, og kan derfor ikke være gjenstand for behandling. En «behandling» hvis eneste hensikt er å endre seksuell legning fra homofil til heterofil må betraktes som etisk og medisinsk uforsvarlig og hører ikke hjemme noe sted.

SPEED-DATING: I hjertet av Oslo arrangerte foreningen FRI lesbisk speed-dating under Oslo Pride. Men er det egentlig noen forskjell på sjekking mellom lesbiske og heterofile? Video/reporter: Ørjan Ryland Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media