ØKTE RENTER: Snur den internasjonale rentevinden, slik den har gjort gang på gang tidligere, kan også Norges Bank tvinges til øke renten.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
ØKTE RENTER: Snur den internasjonale rentevinden, slik den har gjort gang på gang tidligere, kan også Norges Bank tvinges til øke renten. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Renter:

Gjentar dette seg, ligger norsk økonomi dårlig an

Kan 700 år med rentestatistikk fortelle oss noe om hva vi kan vente framover?

Kommentar

Da OECD la fram sitt halvårige «Economic Outlook» et par uker tilbake, var det som et slags déjà vu. Verdensøkonomien ser stadig sunnere ut, mens særlig fokus ble rettet mot det høye gjeldsnivået blant folk og bedrifter.

Det er bare ti år siden bobla sprakk, og verden endte i en økonomisk sump vi ikke hadde sett maken til siden 30-tallet. Men fortsatt er altså belåningsgraden skyhøy i verdensøkonomien.

Slik er det også i Norge. De siste åra har gjelden fortsatt å vokse raskere enn inntektene, fra et allerede rekordhøyt nivå. I dag ligger folks gjeld sett i forhold disponibel inntekt på 222 prosent i gjennomsnitt. Det er høyere enn noen annen gang de siste 35 åra, og trolig enda lenger tilbake.

Skylden har det lave rentenivået. Når renta er så lav som nå, blir det enklere å betjene gjelden, og man har rom til å ta opp mer. Og det som blir enklere og billigere gjør vi som kjent mer av. Legg til at prisene på det vi oftest kjøper med lånte penger, boliger, er svært følsomme for hvor mye og hvor billig vi kan låne, og gjeldsbelastningen er dømt til å stige i takt med at renta faller.

Det gjenspeiles også i husholdningenes rentebelastning, som er andelen av inntekt etter skatt som går til å betale renteutgifter. Selv om husholdningenes gjeldsbelastning nå er rekordhøy, er rentebelastningen tett på bunnivået de siste 35 åra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når gjelden kan være så høy, og rentebelastningen likevel så lav, kan man spørre seg om det egentlig er så farlig. Er det virkelig så bekymringsverdig at bedrifter og husholdningene låner mer og mer, når de tilsynelatende er i stand til å takle det? De lave rentene er jo der av en grunn: For å stimulere økonomien etter flere år med svak vekst.

Svaret er nok likevel ja. Dagens gjeldsnivå gjør økonomien sårbar. Skulle for eksempel en boligboble sprekke eller et uventet inntektsfall forekomme, kan sjokket forsterkes av den høye gjelden mange likevel blir nødt til å betjene.

Det er langt fra sikkert at vi vil være like heldige som da oljeprisen falt en gang til. Det finanspolitiske handlingsrommet blir stadig mindre, mens kronekurs og arbeidsinnvandring ligger i hvert fall delvis utfor vår kontroll.

Men den største sårbarheten ligger ikke i eksterne sjokk, men i rentenivået. Det blir enda tydeligere når man ser de siste åras renteutvikling i et litt større perspektiv.

En kartlegging av rentenivået de siste 700 (!) åra gjort av Harvard-historiker Paul Schmelzing, viser at selv om rentenivået i verden har vært fallende siden 1400-tallet, så har det også vært ustabilt. Og siden åttitallet, har vi vært inne i noe som kan se ut som det han kaller en «rentedepresjon». I så fall ligger det en uventet renteøkning og venter på oss.

Skulle det skje, at rentevinden snur, kan det fort bli en ubehagelig påminnelse om at historien dessverre har en tendens til å gjenta seg selv.