Gjerrig kong Abel

Kong Abel ble kronet, og popungdommen fikk fortjent heder. Men Spellemannprisen er seg sjøl lik: Norske artister er verdens minst artikulerte, og det må en gjeng fallerte stjerner til for å gjøre det folkelig nok.

Det er et rart land vi lever i. Når folket skal kåre tidenes norske hit, er det urgamle Odd Børretzen og hans unge kumpan Lars Martin Myhre som stikker av med seieren. Ikke a-ha, som jo har tidenes norske hit med «Take on Me» eller Lene Marlin eller Åges «Lys og varme». Men «Noen ganger er det all right»! Tidenes norske hit! Det må da være et signal til dem som har ment at Norge er i ferd med å bli et strømlinjeforma land der egenarten er flata helt ut.

Strømlinjeforma var heller ikke gårsdagens Spellemannpris-utdeling - selv om showet i liten grad var preget av de voldsomme urolighetene som har preget musikkbransjen forut for gårsdagens fest. Selv den breieste og største norske popstjerna på noen år, Morten Abel, er en ustreit raring. Litt vel innadvendt og tilgjort mystisk, vil jeg nok si, etter å ha sett Abels noe krampekule mottakelse av tre Spellemannpriser. Han er så utvilsomt årets Spellemann. Nettopp fordi Abel er en fyr med utpregede artistiske kvaliteter, er det trist at han ikke klarer å ta vare på sin egen festdag. Han bare står der og mumler noen uinteressante fraser med solbrillene på. Abel firer ikke en tomme. Han gir ikke en eneste liten flik av seg sjøl. Det fungerer på bilder og gjennom et energisk og tett show, men i går virka det bare gjerrig.

Men gårsdagens store vinner er ikke alene om å være en taper når det kommer til oppførsel på et show av Spellemannprisens kaliber. Kaizers Orchestra, Röyksopp og Klovner i Kamp framsto alle som uartikulerte og klønete da de fikk sine priser. Alle med en distansert holdning til det å få en Spellemann, men ingen med ekte showmanshiptakter.

Alt dette var med på å gjøre gårsdagens Spellemann-show til en sedvanlig stiv affære. Og det på tross av at den nye norske scenen fikk manifestert seg på solid måte gjennom priser til Sondre Lerche, Kaizers og dobbeltvinnerne Röyksopp. Den beste opptredenen stod M2M for. Marion Ravn og Marit Larsen vet hva som skal til på en prisgalla som denne. Men vi fikk ikke anledning til å glemme hvilket land vi bor i så fryktelig lenge. For der sto sannelig en halvstøvete gjeng bestående av blant andre Jørn Hoel, Henning Kvitnes, Ingrid Bjørnov og Frode Alnæs og sang karaokeversjoner av «Livet er for kjipt», «Sunday People» og «Det går likar no». Men Spellemann er kanskje best slik, litt avdanka og passe stiv. For det er et ganske rart land vi lever i.