- Gjesp

Overdreven politisk korrekt rockeopera, uten troverdighet og interesse.

FILM: «Rent» er et trist gjensyn med 80-tallets «heal the world»-mentalitet. Det er naivt, det er billig, det er en blanding av «Fame», «Phantom of the Opera» og «Will and Grace».

Svulstige svisker

Det er historien om en gjeng aidssyke bohemer, som sloss mot høy boligleie og undertrykkelse av svarte og transseksuelle. Som bor i East Village i New York, og som marsjerer mot kapitalmakta og alt som er galt i verden ved å gaule svulstige rockesvisker. Det er så politisk korrekt, så dyppet i kunstig søtningsmiddel, at man føler seg både bedratt og kvalm. Regissøren Chris Columbus (Harry Potter og De vises Stein) prøver å tematisere livet på godt og ondt gjennom en vennegjengs møte med svik, kjærlighet og død.

Faller igjennom

Historien er basert på den Puccini-inspirerte og velapplauderte sceneoppsetningen «Rent» fra 1996, uten at det hjelper. Som film faller nemlig dette igjennom, og mangler fullstendig den intensiteten og varmen man får fra en scene. Grip dagen-proklamasjonene, innsvøpet i musikalinnslag à la Bon Jovi på sitt verste, gjør også sitt til at dette blir mer flaut enn rørende og troverdig. Filmen åpner med at hovedrolleinnehaverne står på en scene og synger om livet. De synger: hvordan kan man måle et liv, hva skal man bruke tida si til? Vel, i første omgang la være å se dette miserable forsøket på å gjenskape en pulitzerbelønnet scene-suksess fra tidlig nittitall.