Gjespende fortvilelse

Espen Hauglids debutroman gir oss en forvirret ung manns rapport om et kjedelig forhold, i et språk tett av klisjeer.

Vaskeseddelen på debutromanen til Espen Hauglid er forlokkende: Dette skal handle om erindring, tap og om det uslokkelige håpet om kjærlighet.

«Ikke nå» handler om en seig og uspennende vei mot et forholds oppløsning. Den handler også om reising, litteratur, barndomsminner, pedanteri, spedd på med en rekke kvasiintellektuelle filosofiske refleksjoner.

Mismatch

Den røde tråden er jeg-forteller Arilds håpløse forsøk på selverkjennelse, først og fremst innenfor et mislykket samliv med Elisabeth. Tittelen «Ikke nå» postulerer handlingslammelse. En gang skal nok Arild takle livet, bare ikke nå. Arild og Elisabeth deler dyne en stund, men går fra hverandre uten den store dramatikken. Hvorfor de er blitt sammen, er vanskelig å forstå. Han er en pedantisk, taus og seriøs bokelsker, hun en rotete, skravlete motebladjournalist. De klarer ikke å snakke sammen i annet enn fraser og ufullstendige setninger (Noen ganger er alt bare så..., jeg blir bare så...). Hvorfor de tar så på vei når ingenting fungerer, er også vanskelig å forstå. Hauglid har ikke skapt en sterk nok bærebjelke i forholdet mellom Arild og Elisabeth til å fylle en hel roman med stoffet.

Det virker som om Hauglid har en rekke prosjekter på gang, uten at han riktig makter å gjennomføre noen av dem. Det er vanskelig å si hva han har på hjertet. Innholdsrammen sprenges og romanen peker i alle retninger. I tillegg er tidsperspektivet rotete. Forskjellige tider flettes inn i hverandre i et komplisert mønster det ikke alltid er like lett å holde orden på. Sammensetningen av stilarter og språkbruk er ikke vellykket og tjener bare til å forvirre.

Mange klisjeer

Klisjeene popper fram litt for ofte. Slik formuleres Arilds handlingslammelse: «Verden brenner som vanlig, og det berører meg ikke.» Og hans fremmedfølelse: «Øyelokk. Denne latterlig tynne hinnen som skal beskytte oss mot alt vi ikke vil kjenne.»

Formuleringene har en litt flau ettersmak. Prosjektet er umodent, utgivelsen forhastet.