DANS: Nasjonalballetten har fått storfint besøk. Det er talende at tittelen på gjesteforestillingen i Operaen bare er navnet på det gjestende kompaniet, «Nederlands Dans Theater 1», altså den ene og mest erfarne seksjonen av Nederlands feirede moderne ensemble. Det som vises, er to balletter av koreografduoen Léon og Lightfoot, som er en slags huskoreografer for Nederlands Dans Theater og som også Nasjonalballetten har hatt uhyre vellykkede samarbeid med.

Erindring og savn Den første balletten, «Sehnsucht», eller «Lengsel», er en triumf. Her finner duoen nettopp den helt særegne miksen av stumfilmaktig humor, voldsom mimikk, distansert lek, elastiske bevegelser og sår inderlighet som kjennetegner deres fremste verk. Verket er tilegnet koreografparets fedre, og det er naturlig å lese erindring og savn inn i det første bildet. Der danser en enslig mann (norske Silas Henriksen i en eminent tolkning) foran et roterende rom der det som kanskje er hans foreldre lever ut et sammensatt forhold. Det danses til Beethovens bløte toner. Mest imponerende er kanskje likevel det store fellespartiet, der det majestetiske, sikre og det barnlig undrende går sammen i en slående helhet på en måte som få andre koreografer, eller kompanier, mestrer.