Hva skal du gjøre om du som mor opplever at sønnen din har en forkjærlighet for kjoler?

Tonje Gjevjon og hennes meningsfeller bak nettsiden «Tryggikroppen.com» er bekymret for at man i et samfunn der transpersoner blir mer og mer akseptert, glemmer spekteret.

De glemmer at ikke alle menn føler seg som kvinner bare fordi de kler seg feminint, og at ikke alle kvinner føler seg som menn bare fordi de ønsker å være maskuline. Det er da heller ikke virkeligheten.

De aller fleste barn eksperimenterer med kjønn, de aller aller aller færreste er transpersoner. Men noen få er altså det. Tonje Gjevjon setter for så vidt også hele begrepet transperson under lupen og stiller spørsmål ved om det å være født i feil kropp i det hele tatt er «virkelig».

Tonje Gjevjon og hennes meningsfeller ønsker en debatt, og den er jeg gjerne med på, men først må vi klargjøre hva som faktisk er virkeligheten. Vi kan ikke diskutere med utgangspunkt i «alternative fakta».

I Dagbladet 3. august spør en anonym mor om ikke vi skal lytte til dem som angrer på at de skiftet kjønn. Selvsagt skal man det. Og dessverre finnes det eksempler på folk som har gjennomført operasjoner og angret etterpå. Det er dypt tragisk. Men argumentasjonen til Rettikroppen.com faller å stengrunn når de hele tiden plukker eksempler fra utlandet.