IKKE LETT Å SKIFTE KJØNN: Helsevesenet og systemet som transpersoner møter i Norge er helt annerledes fra slik det er i andre land, skriver Karoline Skarstein. Foto: Silje Takle
IKKE LETT Å SKIFTE KJØNN: Helsevesenet og systemet som transpersoner møter i Norge er helt annerledes fra slik det er i andre land, skriver Karoline Skarstein. Foto: Silje TakleVis mer

Transpersoner:

Gjevjon setter spørsmålstegn ved om det å være født i feil kropp i det hele tatt er «virkelig»

Det «Anonym mor» Og Tonje Gjevjon beskriver som en «Transtrend» er en ny generasjon unge transpersoner som tar til sosiale medier for å fortelle sin historie.

Meninger

Hva skal du gjøre om du som mor opplever at sønnen din har en forkjærlighet for kjoler?

Tonje Gjevjon og hennes meningsfeller bak nettsiden «Tryggikroppen.com» er bekymret for at man i et samfunn der transpersoner blir mer og mer akseptert, glemmer spekteret.

De glemmer at ikke alle menn føler seg som kvinner bare fordi de kler seg feminint, og at ikke alle kvinner føler seg som menn bare fordi de ønsker å være maskuline. Det er da heller ikke virkeligheten.

De aller fleste barn eksperimenterer med kjønn, de aller aller aller færreste er transpersoner. Men noen få er altså det. Tonje Gjevjon setter for så vidt også hele begrepet transperson under lupen og stiller spørsmål ved om det å være født i feil kropp i det hele tatt er «virkelig».

Tonje Gjevjon og hennes meningsfeller ønsker en debatt, og den er jeg gjerne med på, men først må vi klargjøre hva som faktisk er virkeligheten. Vi kan ikke diskutere med utgangspunkt i «alternative fakta».

I Dagbladet 3. august spør en anonym mor om ikke vi skal lytte til dem som angrer på at de skiftet kjønn. Selvsagt skal man det. Og dessverre finnes det eksempler på folk som har gjennomført operasjoner og angret etterpå. Det er dypt tragisk. Men argumentasjonen til Rettikroppen.com faller å stengrunn når de hele tiden plukker eksempler fra utlandet.

Helsevesenet og systemet som transpersoner møter i Norge er helt annerledes.

I Norge er det slik at om det i det hele tatt er et gram bekymring for om pasienten kan komme til å angre, vil pasienten nektes hjelp. Det er ikke slik som anonym mor hevder at man nærmest blir tatt i hånden og ledet inn til hormonspesialisten, og deretter ledet videre til kirurgi og applaudert ut på transsamlebåndet. Dette er så langt fra sannheten man kommer.

Å skifte kjønn er en lang prosess som vil ta årevis. Det starter gjerne med fastlegen som skal gjøre en vurdering. Dermed skal distriktspsykiatrien gjøre en vurdering. Deretter kan man kanskje henvises til rikshospitalet der man settes på enda en vurdering. Gjerne av en rekke forskjellige psykologer, psykiatere og overleger. Og her må man kanskje også gå flere runder. I en del tilfeller sendes også pasienten tilbake til distriktspsykiatrien for å utrede mulige personlighetsforstyrrelser. Man har også noe man kaller for en «Real life test» der rikshospitalet regelrett ber deg leve som det kjønnet du mener du har over en lengre periode.

Dette før du i det hele tatt er satt i noe kø for å få hjelp. Og det er en grunn til at disse prosessene er så lange og utmattende for transpersonene som står i dem. Nettopp for å forhindre at folk som får gjennomført kirurgiske vil komme til å angre. Så er det dessverre slik som det er med all helsevesen, det er ikke perfekt og noen ganger gjøres det feilvurderinger. Det er riktig som Gjevjon og «Anonym mor» sier at rikshospitalet har opplevd en sterk økning i antall henvendelser, men det handler da ikke om noe transtrend.

Det handler om et samfunn der åpenhet har gjort at flere tørr å stille spørsmål ved sitt eget biologiske kjønn og tørr å være åpne om at de kanskje har behov for hjelp. Det «Anonym mor» Og Tonje Gjevjon beskriver som en «Transtrend» er en ny generasjon unge transpersoner som tar til sosiale medier for å fortelle sin historie. For å vise at de er som folk flest, at de har helt vanlige bekymringer i livet og at det å være trans, ikke er mer enn en brøkdel av hverdagen.

At lederen av lesbisk forbund ser på det som rene trans-rekrutteringen er merkunderlig og fullstendig historieløst. Ville hun sagt det samme om unge lesber og homser som deler den samme type videoer og innlegg? Så hva skal en forelder gjøre om guttungen trives for godt i kjoler eller jentungen savner skjeggveksten? Gi det tid. At små barn eksperimenterer og leker med kjønn er helt normalt.

Om så poden forteller at han er jente, hva så? Ungen er først og fremst ungen din, samme hvilke kjønn vedkommende setter på seg selv. Det er først når man nærmer seg puberteten at også helsevesenet vil kunne bidra med kompetanse. Nettopp fordi at skulle det vise seg at barnet er trans, er såkalt «født i feil kropp» kan man unngå at barnet slipper å gjennomgå lidelsen det er å møte en pubertet som står i sterk kontrast til barnets kjønnsidentitet.

Da er det heller ikke slik at barnet ledes rett inn på operasjonsbordet. Men barnet kan få utsatt puberteten sin litt, mens man gjør utredninger. Det er langt i fra farlig å utsette en pubertet eller la barnet snakke med en psykolog. Det som der i mot har vist seg å være farlig er å ikke ta barn og unges kjønnsidentitet på alvor.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook