Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

- Gjør barna en bjørnetjeneste

Skolebarn landet rundt får iPad fra første klasse. Hjerneforsker og fagfolk er bekymret.

SKJERMTID: Elever over hele landet får sine egne nettbrett og PC-er. Men hva det egentlig gjør med læringen, er forsket lite på. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
SKJERMTID: Elever over hele landet får sine egne nettbrett og PC-er. Men hva det egentlig gjør med læringen, er forsket lite på. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer

De siste årene har nettbrett og PC-er blitt en stadig vanligere del av den norske skolehverdagen, med mange barn som får Ipad allerede i første klasse. Men nå roper flere foreldre og fagfolk varsko.

- Barna våre er utsatt for et digitalt eksperiment som vi ikke kjenner konsekvensene av, sier trebarnsfar, arkitekt og redaktør Gaute Brochman i en kronikk på NRK i dag, der han omtaler barna våre som «digitale prøvekaniner».

Overfor Dagbladet utdyper Brochmann:

- Det er er stort, sosialt eksperiment som man ikke vet utkommet av, eller om det er skadelig for barn, sier han.

- Det finnes ikke nok kunnskap om dette. Jeg synes at man skal ha et kvalifisert faktagrunnlag før man gjennomfører store reformer. Særlig når det gjelder barna som er prisgitt hva vi velger for dem, sier han.

BEKYMRET: Trebarnsfar og redaktør Gaute Brochmann. Foto: Ingebjørg Semb
BEKYMRET: Trebarnsfar og redaktør Gaute Brochmann. Foto: Ingebjørg Semb Vis mer

Brochmann har ei datter i fjerde klasse, som nå har fått Ipad, og to barn i barnehage, som vil få få Ipad fra første klasse i skolen på Lillehammer.

Han mener at verken skolen eller fagfolk han har kontaktet gir tilfredsstillende svar på hvordan de nye digitale hjelpemidlene påvirker læringen, skolemiljøet eller at barna tvinges til enda flere timer foran skjerm:

- Jeg har aldri møtt foreldre som er bekymra for at barna har for lav digital kompetanse. Men alle foreldre jeg snakker med er opptatt av å redusere skjermtiden, sier Brochmann.

Og fagfolk og forskere Dagbladet har snakket med bekrefter både at det så langt eksisterer lite forskning på temaet - og at forskningen er delt.

- Dypt skeptisk

Anne-Britt Gran er professor ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved BI. Hun er svært kritisk til at barn helt ned til første klasse får nettbrett, og mener i likhet med Brochmann at digitaliseringen er et eksperiment.

- Jeg er dypt skeptisk, fordi dette innføres over en lav sko, uten at vi vet nok, sier Gran til Dagbladet.

PROFESSOR: Anne-Britt Gran. Foto: BI
PROFESSOR: Anne-Britt Gran. Foto: BI Vis mer

Hun mener vi ikke vet nok om konsekvensene, verken for læring, sosialisering, fysikk, konsentrasjon og andre aspekter. Spesielt opptatt er hun av om skjermbruken går på bekostning av langlesing.

- Jeg er redd for overflatelæring, og for at konsentrasjonen og fordypningen blir skadelidende.

- Hvem taper på dette?

- Alle kan potensielt bli skadelidende, men det kan være at svakeste elevene blir skadelidende først. Det bør rulles ut store følgeforskningsprosjekter her, umiddelbart, sier Gran.

Kritisk hjerneforsker

Professor Audrey van der Meer ved Institutt for psykologi på NTNU i Trondheim deler småbarnsforeldres bekymring over inntoget av digitale hjelpemidler i småskolen.

- Vi må være kritiske og vise måtehold til digitaliseringen i skolen. Undersøkelser viser at vi bruker mer og større deler av hjernen når vi tegner og skriver, enn når vi taster på pc eller nettbrett, sier Audrey van der Meer til Dagbladet.

Hun er hjerneforsker og professor i nevropsykologi ved NTNU - og professor II i utviklingspsykologi ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.

Sammen med ektemannen, professor Ruud van der Weel, har de i 15 år forsket på barn, ungdom og studenter i forhold til læring. For to år siden publiserte de en rapport som viser hjerneaktiviteten ved «digital og analog» læring.

- Forskningen viser at det er store forskjeller i hjernen i forhold til om man bruker penn eller pc. Når man tegner og skriver, bruker man en mye større del av hjernen. Kommunikasjonen mellom ulike deler i hjernen er større, og det gir bedre læring. Man husker rett og slett bedre, sier van der Meer.

Hun er ikke imot bruk av digitale hjelpemidler i skolen, men at man må ha kritisk og bevisst syn på det.

- En bjørnetjeneste

- Pc og internett er kommet for å bli, og skal selvsagt brukes i skolen. Men å gi nettbrett og pc-er til førsteklassinger, gjør meg bekymret. Jeg forstår godt de foreldrene som er skeptiske og bekymret, sier van der Meer, og fortsetter:

- Vi gjør barna våre en bjørnetjeneste ved å gi dem pc og la digitale verktøy være en viktig del av opplæringen.

De to hjerneforskerne har også testet læring på studenter, og resultatet er slående: bruk av penn setter hjernen i en tilstand som gjør den mer mottakelig for læring i forhold til å gjøre notater på pc.

- Dette er med på å påvirke læring gjennom hele livet. Ved å ha en mer motorisk forhold til læring, jobber hjernen bedre. Derfor er finmotorisk aktivitet viktig, forteller hun.

Hjerneforskeren har snakket med småskolelærere som forteller at de møter barn i første klasse som knapt har holdt i en fargeblyant.

- Enkelte foreldre, gjerne fedre, krever at barn skal får digital opplæring allerede i barnehagen. Dette er jeg sterkt kritisk til, sier Audrey van der Meer.

Bedre lesing på papir

Også når det gjelder lesing er papir bedre enn på skjerm, ifølge professor Anne Mangen ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking i Stavanger.

Hun har forsket på leseforståelse ved bruk av papir (bok og avis) og skjerm (pc, Kindle og nettbrett).

- Forskningen er tydelig: leseforståelsen er bedre på papir enn på skjerm. Papir er overlegen når det gjelder å lese sammenhengende informasjonstekster, sier Mangen.

PROFESSOR: Anne Mangen. Foto: Inge Schreuder-Lindløv
PROFESSOR: Anne Mangen. Foto: Inge Schreuder-Lindløv Vis mer

Undersøkelsene hun viser til er blitt publisert i perioden 2002 til 2017, og forskjellene er blitt større.

- En skulle tro at vi var blitt mer fortrolige med lesing på skjerm, men en meta-analyse (dvs. sammenstilling av mange enkeltstudier) viser at det er blitt større forskjell i favør av papir nå enn da de første resultatene ble publisert tidlig på 2000-tallet. Det er dermed lite som tilsier at dette har med vane å gjøre, sier Mangen.

Hun mener at det tilsier at politikere og skolemyndigheter må ha en nyansert tilnærmelse til bruken av digitale hjelpemidler i skolen.

- Man må ta i betraktning innholdet når man vurderer hvilken teknologi, papir eller skjerm, som er best egnet, sier hun.

Når det for eksempel gjelder framstillinger av prosesser, i form av lyd og bilde, kan en skjerm vise fram film og visuelle bilder som papir ikke kan matche.

- Men når det kommer til tekstlig innhold i bøker og papir, så fester det seg bedre - for eksempel har vi studier som viser at vi husker rekkefølgen i historien bedre når vi leser på papir. Vi opplever teksten på en annen måte når vi leser en pocketbok, kontra den samme teksten på et brett, sier Mangen.

Uenig

Men bildet er likevel delt. Øystein Gilje er førsteamanuensis og faglig leder i FIKS (Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen) ved Universitetet i Oslo.

Forskerne i FIKS undersøker hvordan nettbrettene brukes, og har observert 400 ungdomsskoleelver på ti skoler i det såkalte Gode eksempler i praksis-prosjektet, som presenteres fredag.

Gilje er enig med Brochman at det er blitt forsket for lite på digitaliseringen av skolen.

EKSPERT: Øystein Gilje. Foto: Shane Colvin / UV
EKSPERT: Øystein Gilje. Foto: Shane Colvin / UV Vis mer

- Jeg er enig i at fra sentralt hold i Norge har vært alt for lite forskning på dette, spesielt med tanke på de yngste barna, sier Gilje.

Hans anslag antyder at det allerede er minst 200 000 nettbrett i norsk grunnskole og i overkant av 100 000 chromebooks.

Likevel mener han at det blir feil å kalle digitaliseringen av skolen et eksperiment, der barna blir prøvekaniner.

- Synd

- Det er forferdelig synd at den metaforen blir koblet til teknologi som blir brukt med profesjonelle lærere til stede, sier Gilje.

- Det er selvfølgelig et problem hvis eleven kommer på skolen og sitter med iPaden hele dagen, men jeg tror ikke mange lærere gjør det. Det er helt naturlig at digitaliseringen er en del av skolen, men det må brukes med fornuft.

- Men skjønner du at foreldre blir bekymra når seksåringene utstyres med iPad, og det er forsket så lite på hvilken effekt det har?

- Ja, det skjønner jeg, men her dreier det seg også om at skolene ikke er så bevisste på hvordan de kommuniserer til foreldre hvordan de bruker det, sier Gilje.

- Det er selvfølgelig et problem hvis eleven kommer på skolen og sitter med iPaden hele dagen, men jeg tror ikke mange lærere gjør det. Det er helt naturlig at digitaliseringen er en del av skolen, men det må brukes med fornuft.

Han peker på at det ofte i den offentlige debatt er flere helt forskjellige problemstillinger knyttet til digitaliseringen som ofte blir blandet sammen.

- Vi må skille mellom mål og gjennomføring av selve implementeringen og diskusjoner om høyere læringsutbytte, elevenes opplevelse og miljøet i klasserommet. I forskningen har vi ulike resultater på disse områdene, og vi trenger en oversikt over hvordan disse må sees i sammenheng, slik at vi kan få en bedre offentlig debatt, sier Gilje.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media