Gjør deg selv en tjeneste og spill dette spillet

«Limbo» frir til både hjerte og hjerne.

||| De siste tre årene har Microsoft hatt en sommertradisjon for å slippe fem spill på rappen på Xbox Live.

Spillenes små størrelser og heldigitale form har på ingen måte stått i veien for store spillopplevelser - det er i disse sommerslippene vi blant annet har fått de fantastiske spillene «Braid» og «Shadow Complex», begge belønnet med terningkast seks her i avisa.

Med det danske plattformspillet «Limbo» er heller ikke årets spillslipp noe å kimse av.

I det som til å begynne med framstår som et temmelig enkelt plattformspill, bruker vi i «Limbo» bare styrespaken og to knapper for å styre den vesle gutten som i starten av spillet blunker med øynene og våkner i utrygge omgivelser.

Vi vet ikke annet om gutten enn at han søker etter noe eller noen - visstnok er det søsteren.

Spillets navn mer enn antyder at ferden ikke er preget av lykkelige omstendigheter, noe som også understrekes av den totale mangelen på farger i spillet og dets etterhvert brutale utvikling. Spillet er ikke bare visuelt mørkt med sitt silhuettpreg, men også dystert til sinns.

Om man skal trekke paralleller til noe, er det som om den klassiske 2d-plattformeren «Prince of Persia» møter Cormac McCarthys dystopiske bok «The Road».

De puslespillbaserte plattformgåtene krever etterhvert omfattende tankevirksomhet; den vesle gutten får unngjelde mot dødelige feller og hindringer om du ikke gjør ting riktig, raskt nok.

På tross av enkle spillmekanismer, er det en fascinerende sammensmelting av nivådesign og gåter. Selv om det kreves både kløkt og reaksjonsevne for å komme gjennom spillet, blir det heldigvis aldri frustrerende - mye takket være den totale mangelen på lastetid der du plasseres rett tilbake til før du døde.

Siden alt er svart-hvitt i «Limbo», med tidvis ufokuserte og tåkete omgivelser - eller kanskje nettopp derfor - er det lett å føle sympati for den stumme gutten vi styrer.

1

Hans ferd gjennom tilsynelatende øde skoger og forlatte byer tar ikke mer enn tre-fire timer å gjennomføre, men i løpet av den tiden har du følt på savn, ensomhet, frykt og modighet - alt til tross for at du aldri hører eller ser noe tekst.

Hva gjør han der? Hva slags sted er dette? Og ikke minst: Hvem er han? Spørmålene besvares ikke direkte, svarene er kanskje heller ikke nødvendige.

I denne helvetes forgård, dette evige ventestedet for ulykkelige sjeler, er det uansett mulig å tenke seg fram til både det ene og det andre - spesielt etter å ha opplevd slutten.

Det svært stemningssettende lydteppet fungerer ikke bare som en alternativ måte å forsøksvis gi spillet litt farge, men det virker også tidvis som en viktig brikke i løsingen av de fysikkbasete gåtene der timing er alt.

Utover de rene historiemessige gåtene gir også jakten på en rekke skjulte bonusegg en ekstra dimensjon av utforskning til spillet.

Danske Playdead har tidligere vunnet to priser for «Limbo» på Independent Games Festival, for grafikk og teknisk utførelse. Det er fullt fortjent, og spillet kommer helt sikkert til å sanke inn flere priser når status for spillåret 2010 skal gjøres opp.

Med «Limbo» er det helt klart at dansk design er mer enn bare møbler, hus og klær - dette er nok en stjerne i dansk spilldesign.

Og ikke minst heftig inspirasjon for andre små utviklerteam med begrensede midler i det skandinaviske spillmiljøet.

«Limbo» er tilgjengelig på Xbox Live Arcade for 1200 Microsoft-poeng - det tilsvarer rundt hundrelappen.

Gjør deg selv en tjeneste og spill dette spillet