MINDRE TRYGGHET: Er høyresidens grunnleggende ideologi med midlertidighet, individualisering og konkurranse forenlig med de gode intensjoner Erna Solberg har lansert?, spør innleggsforfatteren. Foto: Jacques Hvistendahl
MINDRE TRYGGHET: Er høyresidens grunnleggende ideologi med midlertidighet, individualisering og konkurranse forenlig med de gode intensjoner Erna Solberg har lansert?, spør innleggsforfatteren. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Gjør høyrepolitikken det verre?

Jeg spør meg om Høyresidens grunnleggende ideologi med midlertidighet, individualisering og konkurranse er forenlig med Solbergs nye, gode intensjoner.

Debattinnlegg

Erna Solberg skriver i en kronikk i Dagbladet 8. januar om psykisk helse. Det er bra, og det er veldig velkomment. Åpenhet kan gjøre at det ikke lenger legges lokk på en av våre største helseutfordringer. Skammen ved at en blir stempelet «svak», og at en ikke føler seg som alle andre, kan bli fjernet. Samtidig er ikke åpenhet nok. Når samfunnsutfordringene i forhold til psykisk helse blir kjent, må det føre med seg tiltak. Ikke bare for å få hjelp når en trenger det, men også i forhold til å skape et mangfoldig og inkluderende samfunn. Og det er her høyresiden har åpenbare utfordringer. Fordi det krever et samfunn med mindre konkurranseorientering, det krever et samfunn hvor alle bidrag er velkomne.

Fellesarenaene er ekstremt viktige i dette bildet. Å falle ut av fellesskapet kan føre til forverring av sykdom og isolasjon. Derfor er det prisverdig at Solberg ber om at de med hull i CV-en skal få tilgang til arbeidsmarkedet. Vil regjeringen gå foran her? Jeg kan også si av egen erfaring, som sårbar for bipolar lidelse, at trygghet og forutsigbarhet er helt grunnleggende for å kunne yte maksimalt i en jobbsituasjon. Midlertidighet, omstillinger, og individuell premiering av dem man kaller enere, fører ikke til et godt, helsemessig sunt, produktivt og rettferdig arbeidsliv.Skolen er en annen viktig fellesarena. Det å lære å snakke om, og gjenkjenne psykiske plager kan føre til kortere lidelse og tidligere behandling, det kan også redusere frafallet. Likevel er temaet tilnærmet fraværende i skolen. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble av de rødgrønne styrket med 180 millioner kroner. Samtidig satt de rødgrønne mobbing høyt på dagsorden. Hva gjør regjeringen i oppfølgingen av dette, og kan høyresiden garantere for at deres syn på en mer konkurranseorientert skole ivaretar de som lever et litt annet liv?

Det finnes omfattende dokumentasjon for at barnehager av høy kvalitet har store og langvarige positive virkninger på barns seinere psykiske helseutvikling. Derfor har det stor betydning av barnehagene tar arbeidet med å skape et godt barnehagemiljø på alvor. De rødgrønne tok initiativ til å få regulert barnehagenes psykososiale miljø. Vil regjeringen følge opp dette arbeidet? Og hva slags tanker gjør regjeringen seg i forhold til at det er de barna som kanskje trenger det mest, som faller ut av barnehagen når prisene nå under høyresiden øker, både på barnehagene og aktivitetsskolen?

Det jeg drister meg til å gjøre, er å sette spørsmålstegn om Høyresidens grunnleggende ideologi med midlertidighet, individualisering og konkurranse er forenlig med de gode intensjoner Erna Solberg har lansert.