BIBELHISTORIER: «En sjelden bok i samtidslitteraturen», skrev Dagbladets anmelder om Lars Petter Sveens nye roman - satt til Jesu tid.
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
BIBELHISTORIER: «En sjelden bok i samtidslitteraturen», skrev Dagbladets anmelder om Lars Petter Sveens nye roman - satt til Jesu tid. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Gjør Jesus til romanfigur

Lars Petter Sveen diktet seg inn i hodene til disipler og drapsmenn.

(Dagbladet:) - Etter å ha gitt ut to bøker, og hvis jeg skal skrive mer, må det være veldig godt. Jeg må tro på historien, sier Lars Petter Sveen (32) til Dagbladet.

Den erkjennelsen fikk den allerede prisbelønte forfatteren til å skrote de to manusene han hadde begynt på, og i stedet gå i gang med boka som nettopp har kommet ut, «Guds barn»: En roman om personer som levde på Jesu tid, deriblant flere av disiplene, og med Jesus selv som bifigur i alle kapitlene.

«En sjelden bok i samtidslitteraturen», ifølge Dagbladets begeistrede anmelder.

Vil ikke provosere
- Jeg brydde meg ikke så mye om Bibelen da jeg skrev boka. Jeg kan bibelhistoriene, og dette er ikke noe forsøk på å provosere eller nylese. Jeg håper både kristne og ikke-kristne vil lese den som et godt litterært verk, sier Sveen, som selv er personlig kristen.

Han har vært mer opptatt av å finne ut hvordan folk levde på Jesu tid, enn på å nærlese Bibelen.

- Jeg har lest meg opp på hvordan alt var på den tiden, hvor farlig det var å føde, hvordan det var å være barn. Og som alltid har jeg lest meg opp på ideologi og myter. Jeg vil at litteraturen skal være en del av verden, sier Sveen.

Barnedrap
Han leste også bøker om Al Qaida, og om hvordan soldater i krig tenker. Første kapittel starter kort tid etter Jesu fødsel, og fortelleren er en av soldatene som drar rundt og dreper jødiske guttebabyer, for å få has på jødekongen som skal være født.

- Jeg synes de tar opp et interessant spørsmål: Hva skal til for at de tror det de gjør er rett? Det er en tanke som alltid er aktuell, sier han.

- Disiplene framstår som gode gjennom det de tror på. Men nåtidas ISIL og Boko Haram tror også på det de står for. Dette synes jeg er spennende å gå inn i.

Boka skifter perspektiv for hvert kapittel, og blant hovedpersonene er disiplene Peter og Andreas, prostituerte Anna, vesle foreldreløse Ester, og røverne fra lignelsen om den barmhjertige samaritan.

- Det er en ganske brutal bok?  

- Alle som har lest den, sier det. Men jeg synes ikke den er så brutal. Jeg skriver om verden, og i verden er det så mye brutalitet. Det er en del av det vi mennesker er.

Samtidsroman
Ved første øyekast skiller boka seg kraftig ut i bokhøsten. Men Sveen er langt fra alene om å trekke veksler på bibelhistoriene. Jo Nesbø gjorde det ettertrykkelig i sin siste krimroman «Sønnen», og Tom Egeland gjør det i sine thrillere. Eksemplene er mange, også i filmbransjen. Tidligere i år hadde Hollywoodfilmen om Noahs ark kinopremiere.

- Noen vil kanskje kalle dette en historisk roman, men jeg tenker på den som en samtidsroman, sier Sveen.

- Bibelhistoriene vil alltid være i tiden. Dette er fortellinger alle har vokst opp med, de appellerer til oss, og de blir kontinuerlig fortolket. Det nye testamentet er både arkaisk og samtidig hypermoderne, synes jeg. Det er historier vi bruker igjen og igjen, og det treffer vår tid: Okkupasjon, ekstremisme, og det at religion spilte en stor rolle, sier han.

- Leser du bibelhistoriene metaforisk, eller som virkelige hendelser?

- Som kristen tror jeg på dem. Men jeg bryr meg sjelden om hva som er sant og ikke sant. Det er viktigere hva historien gjør med deg selv. Religion og litteratur har noe til felles: Det får oss til å tro på noe, og se verden i et nytt lys.