KRITISERER DE STORE: Arve Juritzen kom kjapt på banen og krevde eierskapsbegrensninger i bokbransjen, etter at Konkurransetilsynet varslet millionbøter til de største norske forlagene denne uka. Foto: ANDERS GRØNNEBERG 
KRITISERER DE STORE: Arve Juritzen kom kjapt på banen og krevde eierskapsbegrensninger i bokbransjen, etter at Konkurransetilsynet varslet millionbøter til de største norske forlagene denne uka. Foto: ANDERS GRØNNEBERG Vis mer

Gjør maktforholdene i bokbransjen at tilbudet til leserne blir dårligere?

Vertikalt eierskap bør interessere flere enn Konkurransetilsynet og Arve Juritzen.

Kommentar

Forlegger Arve Juritzen har lenge benyttet mafiauttrykk til å beskrive sine større konkurrenter. Denne uka fikk han mer brensel til bålet sitt, da Konkurransetilsynet varslet resultatet av razziaen de gjennomførte i bokbransjen i 2014: Norges fire største forlag risikerer bøter på til sammen 23 millioner kroner for ulovlig samarbeid. Cappelen Damm, som risikerer den største boten, har allerede tatt kraftig til motmæle.

Vi er nok et stykke unna mafiatilstander ennå. Men uansett hva konklusjonen blir etter at forlagene har levert tilsvarene sine, bør saken få konsekvenser. For dette handler om mer enn et mulig brudd på konkurranseloven.

Det var i april 2014 at Konkurransetilsynet braste inn hos Cappelen Damm, Aschehoug, Gyldendal og Schibsted (Merk at Vigmostad Bjørke, Norges fjerde største forlag, først ble involvert i saken da de kjøpte Schibsted forlag i fjor). Razziaen skulle avdekke at forlagene hadde avtalt å boikotte distribusjonsselskapet Interpress.

Interpress var selskapet Bladcentralens eneste reelle konkurrent på distribusjon av bøker og blader til kiosker og dagligvarebutikker, og en slik avtale ville vært konkurransevridende og ulovlig. Men lønnsom for forlagshusene, som alle var deleiere av Bladcentralen.

Bokbransjen er en spesiell bransje, på flere vis. På grunn av Bokavtalen, som begrenser rabatten på nye bøker. Og på grunn av alle støtteordningene som subsidierer litteraturen, enten det er innkjøpsordningen eller momsfritak.

Vel og bra, det er dette som sikrer at vi har tilgang på ulønnsom kvalitetslitteratur, og ikke bare underholdningsromaner. Det er tross alt kulturprodusenter vi snakker om, ikke pølsefabrikker.

Men en annen ting som gjør bransjen spesiell, er den vertikale eierkonsentrasjonen, som er mindre verdt å skryte av. De nevnte forlagshusene er ikke bare store på utgiversiden. De eier også alle de store bokhandlerkjedene, samt altså selskapet som distribuerer bøker til andre utsalgssteder enn bokhandlene, det vil si kiosker og dagligvarebutikker.

Det var ikke uten grunn at Tom Harald Jenssen, toppsjef i det største forlaget Cappelen Damm, toppet lista da bransjebladet Bok & Samfunn kåret bok-Norges mektigste tidligere i år.

Spørsmålet er om posisjonen til noen få, men svært store forlagshus gjør det vanskelig for mindre aktører å slippe til på markedet, slik at tilbudet til leserne blir dårligere enn det kunne vært?

I 2014 var det akkurat slik. Bladcentralen distribuerte bare bøkene til eierforlagene, og konkurrenten Interpress slet med å drive lønnsomt. Etter hvert kastet Interpress inn årene, og Bladcentralen ble alene på markedet. Nå har de åpnet sjappa for andre forlag også, men monopolsituasjonen består. Og maktforholdene.

Eierskapsforholdene i bokbransjen er noe som bør interessere flere enn Juritzen og Konkurransetilsynet, uansett hva den endelige konklusjonen i akkurat denne saken blir.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.