På dagbladet.no 27. april kom Øystein Heggdal med en utbrodering om hva som er feil, usannsynlig og uvitenskapelig med Christopher Sjuves artikkel samme sted om karbonlagring i matjord.

Sjuves presentasjon av det regenerative jordbruket er forenklet, men det grunnleggende budskapet handler om en endring i jordbrukspraksis; en endring fra en utarmende praksis med kortsiktige mål om produksjon, til en oppbyggende praksis som tar vare på vår dyrebare matjord.

Kjernen i en regenerativ tankegang i jordbruket – mer karbon i jorda – fører med seg både tilpasning til, og begrensning av, klimaendringene.

Men å bremse litt på klimaendringene er bare én av mange potensielle gunstige bieffekter. Et høyere innhold av karbon i jorda vil nemlig føre til en bedre evne til å absorbere og holde på vann. Da er man bedre rustet i møte med flom og tørke.

Mer karbon i jorda vil også mate mikrolivet, som er plantens beste hjelpere for næringsopptak. Det vil kunne føre til bedre avlinger for bonden.

Heggdals kritikk er berettiget på noen områder. Vi må selvsagt snakke om effekter på riktig grunnlag, og det er viktig å ikke overglorifisere teknikker.