Om jeg skal være helt ærlig - og riktig så fordomsfull - så forventer jeg ikke all verdens av en glamorøs krimforfatter med bakgrunn som showdanser for blant annet Melodi Grand Prix.

At det promoteringsglade forlaget Capitana attpåtil presenterer Katrine Engberg med den forslitte betegnelsen «krimdronning», øker ikke akkurat mine forventinger.

Men en skal åpenbart ikke undervurdere Grand Prix-dansere, og sånn gjør Engberg mine drøyt sexistiske og på alle vis fjollete fordommer til skamme. «Vådeskudd» er både intelligent, variert, innsiktsfull og svært spennende. Humoristisk er den også, på sitt eksistensielt dystre vis.

Oscar Wilde

Prologen er velkjent over i klisjéen. En sliten kranfører sorterer avfall på et hypermoderne forurensingsanlegg i København. I siste liten får han øye på en arm som dingler leddløst fra grabben. Han trykker hardt på dødmannsknappen.

Vi går så tre dager tilbake i tid. Politiet blir kontaktet av et fortvilet foreldrepar. Deres femten år gamle sønn Oscar Dreyer-Hoff har ikke kommet hjem. Familien er rik. De har tidligere blitt truet, og på bordet finner de en lapp med følgende tekst: «Den hadde drept maleren og nå skulle den drepe malerens verk, og alt som det innebar. Den skulle drepe fortiden, for så ville han bli fri.»