Debatt: Nynorsk

Gjør slutt på sidemålsgalskapen

Den har vart i over hundre år. Ny læreplan i sidemål er ei hellig ku.

MER DYBDELÆRING: Bokmålsforbundet mener at kompetansemålet i sidemål må reduseres kraftig, slik at elevene får mer tid til dybdelæring i hovedmålet, skriver innsenderen og håper mange benytter seg av å avgi høringsuttalelse til Ludvigsen-utvalgets rapport før fristen går ut. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
MER DYBDELÆRING: Bokmålsforbundet mener at kompetansemålet i sidemål må reduseres kraftig, slik at elevene får mer tid til dybdelæring i hovedmålet, skriver innsenderen og håper mange benytter seg av å avgi høringsuttalelse til Ludvigsen-utvalgets rapport før fristen går ut. Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Det såkalte Ludvigsen-utvalget framla en rekke forslag til hva man mente var relevant å ha med i framtidas læreplaner. Utvalget mente at utgangspunktet måtte være å legge vekt på det elevene ville få mest bruk for i framtidas samfunn.

Utvalget foreslo bl.a. en kraftig reduksjon av kompetansemålene i alle fag, med bedre tid til dybdelæring. Bedre å lære noe godt, enn litt av alt.

I det nylig framlagte forslag til nye læreplaner i skolen har Utdanningsdirektoratet i stor grad fulgt opp disse råd, med unntakelse av norskfaget. Riktignok har man også her redusert kompetansemålene, men det meningsløse kravet om at alle elever ved utløpet av skolen skal beherske nynorsk og bokmål like godt er fremdeles fastslått i den nye læreplan. Vel sies det at: «ved vurderingen av sidemålstekster skal det tas hensyn til at elevene har hatt lengre tid med formell opplæring i hovedmålet». Dette er imidlertid ikke noe annet enn det som praktiseres etter dagens læreplan.

Bokmålsforbundet mener at kompetansemålet i sidemål må reduseres kraftig, slik at elevene får mer tid til dybdelæring i hovedmålet. Det skal ikke stilles krav til skriftlig beherskelse av sidemål. Det skal bare gis én karakter i norsk, både som standpunktkarakter, og ved eksamen.

Hovedargumentet for å opprettholde det meningsløse krav om at alle elever skal beherske to tilnærmet like skriftvarianter av norsk, er at dersom man seinere tar ansettelse i det offentlige, skal man være i stand til å besvare en henvendelse på begge målformer. I dag finnes det imidlertid gode oversettelsesprogrammer, fra bokmål til nynorsk, og vice versa. Alle saksbehandlere kan i dag skrive et svarbrev på sin egen målform, og ved hjelp av et par tastetrykk på sin PC, få ut en versjon i den annen målform.

Det må være på sin plass å påpeke den faktiske språksituasjon i det norske samfunn. Skattedirektoratets språkstatistikk over valgt målform i skattemelding (selvangivelse) for 2017, viste at bare 10 prosent valgte nynorsk.

Av avgangselevene i den videregående skole i 2018, var bare 6 prosent nynorskbrukere. Ved landets universiteter i 2018, var bare 3,6 prosent av studentene nynorskbrukere. Forsvarets språkstatistikk ved sesjon viste på landsbasis at bare 2,2 prosent valgte nynorsk.

Som ovenstående statistikk viser, finnes det blant den yngre del av befolkningen knapt nok nynorskbrukere.

All praksis viser at knapt noen elever behersker bokmål og nynorsk like godt etter endt skolegang. Å tro at elevene skal kunne skifte mellom målformene, på samme måte som man skifter skjorte, er helt urealistisk.

Sidemål, som for 94 prosent av elevene betyr nynorsk, er definitivt ikke det elevene får mest bruk for seinere i livet.

Siste frist for å avgi høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementet er 18. juni 2019. Alle kan sende inn høringsuttalelse, og Bokmålsforbundet oppfordrer spesielt skoler og elever til å gjøre dette.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.