FORBILDE: Kanskje baron von Münchhausen burde være forbilde for dagens diktere, tyskeren som med stor forakt for virkeligheten diktet seg selv inn i de mest usannsynlige fortellinger. Tegning: Gustave Doré
FORBILDE: Kanskje baron von Münchhausen burde være forbilde for dagens diktere, tyskeren som med stor forakt for virkeligheten diktet seg selv inn i de mest usannsynlige fortellinger. Tegning: Gustave DoréVis mer

Gjør som Münchhausen: Jug så det renner av dere!

Har fantasien gått tom hos dagens diktere?

Meninger

Igjen er litteraturen under debatt, men nok engang dreier det seg ikke om litteratur, men virkelighet. Den utmerkede Ketil Bjørnstad er denne gangen opphavsmann til ordskiftet, som handler om hans forhold til navngitte kritikere. Disse opptrer i hans nyeste bok, «Åttitallet», der han selv og en rekke andre lett identifiserbare personer foreligger som romanfigurer. Den like utmerkede Olaug Nilsen har i et innlegg i sakens anledning påpekt den problematiske dobbeltrollen mennesker i slike bøker må finne seg i å spille, på den ene siden virkelige mennesker, på den andre siden oppdiktede figurer.

Akkurat når vi trodde vi var ferdige med denne debatten, som har gått i sirkler rundt seg selv helt siden en kritiker i Aftenposten i fjor oppfant det merkverdige begrepet «virkelighetslitteratur», blusser den opp igjen. Selv har vi for lengst stilt spørsmålet om fantasiens brønn er gått tom, slik at man står igjen med noe så traurig som virkeligheten, den mange riktignok mener overgår enhver fiksjon, med fjorårets amerikanske presidentvalg som eksempel. Noen sier det slik: Med slike debatter, hva skal vi med romaner?

Baron von Münchhausen (1720-1797).
Baron von Münchhausen (1720-1797). Vis mer

Savnet blir stadig større etter den tida da dikterne rett og slett brukte fantasien. Og mens vi sitter og lengter, kommer en bok flygende inn gjennom vinduet. Den er skrevet av forfatteren Gottfried August Bürger (1747-1794), og er en flunkende ny versjon av «Baron von Münchhausens eventyr og reiser» (1786), oversatt og med et etterord av den utmerkede Per Quale. Baron von Münchhausen (1720-1797) var en autentisk skikkelse, men var kjent for å fortelle såkalte «tall tales» om seg selv.

Hans historier er fantastiske, det vil si de er åpenbart ikke sanne, men fulle av absurde og overdrevne tildragelser, angivelig opplevd av opphavsmannen. Hovedpersonen i boka gjør det diktere bør; nemlig fabulere. Virkelighet har vi nok av. Boka anbefales sterkt som alternativ til norsk «virkelighetslitteratur». Den er dessuten gjennomillustrert av Gustave Doré. Til dikterne er det bare en ting å si: Lyv, så det renner av dere. Det er det dere blir betalt for.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook