Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Gjør som svenskene

Den politiske viljen til å investere i musikkbransjen i nedgangstidene har 2000-tallet har båret frukter. Nå er det på tide å tenke videre.

Det norske apparatet  til musikerduoen Nico & Vinz forsøker nå å bygge opp talenter her hjemme ved å benytte seg av erfaringene de har trukket med den internasjonale suksessen duoen har hatt.
Det norske apparatet til musikerduoen Nico & Vinz forsøker nå å bygge opp talenter her hjemme ved å benytte seg av erfaringene de har trukket med den internasjonale suksessen duoen har hatt. Vis mer
Meninger

I 2009 kom rapporten Ekspander eller dø fra platebransjens organisasjoner IFPI og FONO. Rapporten formulerte helt konkrete internasjonale målsettinger for norsk platebransje. Den skapte debatt, men den var også en del av grunnlaget for den politiske viljen til å satse videre på norsk musikk mens platebransjen var i resesjon.

Det var før streaming etablerte seg og platebransjen var fremdeles både forvirret, fortvilet og uten et godt nok svar på piratvirksomheten som tappet bransjen for inntekter. Men det kom en ny virkelighet. Streamingtjenestene Spotify og WiMP bidro til å snu nedgangstider til vekst. TONO mente endringene for digital distribusjon av musikk var så store at vi kunne starte tidsregningen på nytt, og erklærte 2011 et nytt år 1 for norsk musikkindustri etter en økning på 75 prosent i inntektene fra digital musikk i 2010.

I samme periode formulerte det politiske Norge nye mål om næringsutvikling i kultursektoren, og strømlinjeformet organisasjonsliv og tilskuddsapparat. Det er interessant å lese om målsettingene i Ekspander eller dø i dag. Blant målene kan vi finne at én norsk artist skulle gå topp 10 på den amerikanske singellista, og at én norsk artist skulle topp 20 på den amerikanske albumlista. Målet var at det skulle skje i 2012, men det skjedde i 2014.

Den internasjonale suksessen til låta «Am I Wrong» av Nico & Vinz innebar en lang periode på topp 10 på Billboard Hot 100 i USA, samt i toppen av listene i flere land. Låtskriver Andreas Schüller fra Drøbak var også på topp 10 i USA som bakmann på låta «Wiggle» framført av Jason Derulo. Röyksopp, med svenske Robyn, entret Billboards albumliste på 14. plass, som er høyere en plasseringen til a-has Hunting High and Low. Rapporten sier at fra 2012 skal norsk musikkbransje sikre fem årlige amerikanske Grammy-nominasjoner og én Grammy-vinner. Fra 2014 er det fem norske Grammy-nominasjoner, og 8. februar får vi vite om Jarle Bernhoft vinner en Grammy i kategorien R&B, amerikanernes egen sjanger.

Verdien av svensk eksport er langt større enn den norske. I mange år har svenske artister og bransjepersoner markert seg i internasjonale markeder. Det er eksportinntekter for opphavsrettslig materiale som utgjør den største forskjellen mellom oss.

Det svenskene også har gjort er å returnere for å bruke erfaring, kompetanse og kapital til å bygge et produksjonsmiljø på hjemmebane. Ett av de seneste eksemplene er apparatet bak Avicii, som har etablert plateselskap og studio i Stockholm. På den måten kanaliseres både kompetansen om markedet og kapital som genereres av Avicii tilbake til Sverige. Hans manager Ash forklarte meg forretningsmodellen slik: «Jag vil brande Sverige». Inntekter, erfaringer og kunnskap fra investeringen på Avicii skal sende ut svenske produsenter, låtskrivere og artister i kjølvannet av fjorårets største artist i verden. Slik har svensk musikkindustri blitt bygget innenfra i flere tiår allerede. Slik har de blitt størst, og slik har den svenske musikkindustrien blitt en næring god som noen: ikke kulturnæring, ikke kunnskapsnæring, ikke en bunnløs naturressurs, men en industri.

Denne svenske modellen bør legge lista for Norge, og er et forbilde for Music Norways Eksportprogram. Her hjemme har vi ikke de samme tradisjonene for å knytte til oss internasjonale produksjonsmiljøer. Rainbow Studios har gjort det på jazzfeltet siden 1970-tallet og i dag finnes blant annet låtskriverselskapet Dsign i Trondheim som produserer låter og hits for artister i USA og i Sør-Korea og Japan.

Det norske apparatet til Nico & Vinz forsøker nå å gjøre det samme. Ideen er å benytte seg av erfaringene de har trukket med suksessen til Nico & Vinz til å bygge opp talenter her hjemme, som igjen kan sendes ut via det internasjonale nettverket som er bygget rundt Nico & Vinz.

Tilsvarende har flere av de norske utøverne som skaper internasjonal etterspørsel generert dette via innsatsen fra sitt norske støtteapparat, de som utvikler og investerer i talentene. Music Norway støtter dette gjennom Eksportprogrammet, foreløpig ett av få virkemidler som finnes for å støtte de norske musikknæringene. På denne måten kan vi sikre at eksportinntektene kommer hjem, sammen med kunnskapen, erfaringen og nettverket.

Ekspander eller dø-rapportens hovedmål i 2009 var at norsk musikkeksport skulle dobles innen 2015. Men når Rambøll-rapporten Musikk i tall kommer i vår finnes det ikke sammenliknbare tall så langt tilbake i tid som kan verifisere om målet er nådd.

Viljen fra politisk ledelse, rød eller blå, i takt med viljen fra musikkbransjen selv, har bidratt til å generere et internasjonalt momentum i norsk musikkliv. Beviset er en økende internasjonal etterspørsel etter norsk musikk. Flere norske artister, produsenter og låtskrivere enn noensinne er i ferd med å etablere seg internasjonalt, på sine egne premisser.

Nå er det på tide å tenke videre. Foreløpig har tilskuddsordningene i norsk musikkliv skapt godt grunnlag for å produsere musikk, ikke nødvendigvis for å selge den. Hvis vi vil gi konkurranse til svenskene på hitlister og i nisjer verden over, må det legges til rette for at det kan bygges nasjonale produksjonsmiljøer som kan tiltrekke seg enda flere internasjonale kapasiteter og beholde sine norske.

Så hva gjør vi? Sammen med et bredt utvalg av musikkbransjeorganisasjoner og -personer har Music Norway i løpet av 2014 jobbet for å etablere Musikkindustriens Næringsråd. Rådet vil anbefale prioriterte tiltak og mål for å utvikle næringspotensialet i musikkindustrien, og lanseres under Spellemannkonferansen i Stavanger denne helgen. Det er på tide å sette ny standard for norsk musikkpolitikk.