INGENTING Å LÆRE: Alt dette er fullstendig unyttig kunnskap. Vi har ingenting å lære av amerikansk innenrikspolitikk.
INGENTING Å LÆRE: Alt dette er fullstendig unyttig kunnskap. Vi har ingenting å lære av amerikansk innenrikspolitikk.Vis mer

Tuftebarten:

Gjør USA-interessen liten igjen

Er vi i ferd med å kunne for mye om amerikansk innenrikspolitikk?

Meninger

Nordmenn kjenner det amerikanske politiske landskapet godt. Så godt at det er i ferd med å bli et problem. Hjernene våre fylles sakte, men sikkert opp av irrelevant sladder om amerikanske politiske rådgivere, pressetalsmenn og senatorer. Problemet er tiltagende. Hvis amerikansk innenrikspolitikk fortsetter å overta fokuset vårt i samme tempo som det har gjort de siste årene, vil vi innen 2020 ikke være i stand til å huske navnet på vår egen statsminister.

Spaltist

Tuftebarten .

Anonymt twitter-fenomen, som boltrer seg i langtekst hos Dagbladet. Har blant annet spådd at Rosenborg rykker ned i Adecco-ligaen og at Donald Trump får Nobels Fredspris i 2017.

Når nordmenn møter amerikanere på fest eller på ferie overlesser vi dem med vårt fordreide bilde av amerikansk innenrikspolitikk, slik vi har blitt servert den i twitter-feeden. Jeg synes synd på amerikanerne. Det er ikke meningen at utlendinger skal vite så mye om ens egne politikere. Det er som om en gjest vet hvilken tannpasta du bruker før de har kommet inn døra.

Det er lett å avfeie problemet. Men Norge er et lite og åpent demokrati lengst nord i Europa. Vi som bor her må ha en politisk bevissthet. Selv om det er mye vi er fornøyd med, kan det norske demokratiet alltid bli bedre. Men da må vi lære av land som det gir mening å sammenligne oss med.

Kanskje vi kan lære noe av Finland om hvordan man kan være nabo med russerne? Kanskje sveitserne kan fortelle oss hvordan man greier seg uten EØS-avtalen? Eller kanskje de kan vise oss noen triks om direktedemokrati? Men vi er ikke i stand til å lære noe av noen om vi ikke blir bedre kjent med politikken deres.

I Sverige har statsministeren nettopp overlevd en politisk krise av dimensjoner. Er det noen i Norge som bryr seg? Nei. Vår forståelse av det politiske Sverige er redusert til en karikaturbydel og slagordet «svenske tilstander». Vi kan ingenting om belgisk eller nederlandsk politikk. Og resten av Europa snakker vi kun om når et høyrepopulistisk parti får litt over 10 prosent i et valg. De andre 90 prosentene vet vi ingenting om.

Media må ta sin del av skylden, men de har det ikke så lett. De kan ringe Simen Ekern når det er snakk om Italia, Øivind Bratberg når det har skjedd noe i London, mens hver gang USA er i nyhetene (og det er hver dag) står det en bøling med 800 selvutnevnte USA-eksperter utenfor TV-studioet og krever å få komme inn.

Det som gjør amerikansk politikk så forlokkende er at vi kjenner persongalleriet helt ned til minste fotsoldat. Vi aner ikke hva statsministeren i Irland heter, men vi vet at pressetalsmannen i Det Hvite Hus for tiden heter Sarah Huckabee-Sanders, at helseminister Tom Price bruker skattepenger på privatfly og at Fox News er den meste sette tv-kanalen. Hver gang USA opplever en ny skytemassakre, eller trues av en orkan, eller skal banke gjennom en reform, har vi skriptet klart foran oss. Vi kjenner de politiske skillelinjene. Vi kjenner fløyene i hvert parti. Vi vet hvilke tenketanker vi ikke skal stole på. Vi vet hva Sean Hannity kommer til å si.

Men alt dette er fullstendig unyttig kunnskap. Vi har ingenting å lære av amerikansk innenrikspolitikk. Det er på tide å fylle vann i Atlanterhavet igjen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.