Glamour eller Grandiosa?

MAMMAROLLEN: Det bør være lov å ønske seg et godt liv som kvinne og som mamma, uten å bli kalt egoistisk. Og det bør være lov å ønske seg både full jobb, stram rumpe og mer tid til barna, uten å bli latterliggjort av Kadra Yusuf.

Det er et interessant tema Dagbladets Kadra Yusuf nærmer seg i sin kritikk av bladet Mamma, nemlig den moderne mammarollen. Etter mer enn to års lesning av bladet, konkluderer hun med at hun har fått nok av «styla, selvopptatte, middelklassemødre». Greit nok. Men hva er egentlig en middelklassemamma? Hva er en moderne mamma, for den saks skyld?

Sannsynligvis er hun yrkesaktiv, eldre enn tidligere generasjoners mødre, og hun tar det som en selvfølge at moderne pappaer også tar sin del av jobben. Å gi innblikk i mammalivets gleder og sorger, inspirere, provosere, skape drømmer og gode leseropplevelser er viktig for meg som journalist i Mamma, enten jeg intervjuer en mamma som Hermine Midelfart, som tilfeldigvis ble født med sølvskjeer i begge hender, alenemamma Trude Mostue, forfattermamma Selma Lønning Aarø, eller engelske Alison Lapper – alenemamma uten armer og ben, men med tro på at det eneste som teller hvis du skal lykkes som mamma, er kjærlighet til barnet ditt.

Hvilken mamma er din idealmamma, Kadra? Det hadde vært interessant å vite. Hun skal tydeligvis ikke tenke på seg selv, ikke se bra ut og ikke være lykkelig. Men bør hun prioritere barn foran karriere, eller karriere foran barn? Og hvis hun sier ja takk, begge deler – hvordan klare å unngå at tid blir et sentralt tema? Og ærlig talt, hvor får du det fra at kvinner og mammaer i 2007 pynter seg for å «se smukke ut» for mennene sine?

Å ønske å være flott, sterk, trygg og med et snev av overskudd, må da være lov, uten å bli kalt selvopptatt? Det å ønske å la seg inspirere til å leve sunt, finne på hyggelige ting med barna eller være opptatt av økologisk mat, er også latterlig ifølge Kadra, og med på å dyrke et ikke ønskelig mammabilde. Beklager, men selv om ferdigpizza er Norges nasjonalrett, er det jo ikke noe du trenger oppskrift på. Det er heller ikke det beste du kan gi barna dine. Eller deg selv.

Det jeg lurer på er hvorfor Kadra blir så provosert av å lese om glade mammaer? «Lykkelige mammaer», fnyser hun, som om det var et skjellsord. Uten å gå inn på hva lykke måtte være vil jeg tippe at de fleste har en drøm om at livet skal være godt å leve. Uten den drømmen greier vi oss ikke. Hvorfor få barn, hvis vi ikke tror det er med på å gjøre livet rikere, at de har noe å gi oss, og vi dem?