Glamour og turbohelter

1. Pulp «This Is Hardcore»

En smått ekstatisk popopplevelse med bitre under- og overtoner, kabarettrekk og en deilig glamour-feeling man må tilbake til Bowies gullalder for å finne maken til.

Party Hard

2. Turboneger «Apocalypse Dudes»

Et helt uvirkelig hårete rock'n'roll-band gir ut en plate som er bortimot uvirkelig bra. Jeg sipper fortsatt over at bandet tar kvelden, men hvilken måte å ri ned i solnedgangen på! Turboneger - R.I.P.

3. Tori Amos «From The Choirgirl Hotel»

Det er mye frustrasjon, disharmoni og ulykke i Tori Amos' liv. Til det musikkelskende publikums store lykke.

4. Afghan Whigs «1965»

Gregg Dulli er en kåt djevel og en entertainer med et diabolsk glimt i øyekroken. Et strålende album fra grønsj-generasjonens glemte sønner.

5. Lauryn Hill «The Miseducation Of Lauryn Hill»

Erykah Badu gjorde det i 96, Janet Jackson gjorde det i fjor, og i år var det Lauryn Hill som var redningskvinnen for svart amerikansk musikk.

6. Smashing Pumpkins «Adore»

Billy Corgan viser nok en gang hvilken stor mann han er som låtskriver, arrangør, produsent og generelt musikkgeni på 90-tallet.

7. Midnight Choir «Amsterdam Stranded»

Sjeldent kompromissløs plate med sjelevrengende tekster og knallsterke låter.

8. Alanis Morissette Supposed...

Med en stemme som tvinger deg til å lytte og tekster som forlanger det samme.

9. Propellerheads «Decksanddrumsandrocknroll»

Humør, groove, musikkforståelse og underholdningsevne sauset sammen i en herlig tripp.

10. Bob Sinclar «Paradise»

Upretensiøst og disko-heftig album fra vår funky franske venn Bob Sinclar.