Glass eller plast?

Er plast bedre enn glass når Universitetet i Oslo skal bygge veksthus?

PLANER PÅ TØYEN: Statsråd Kristin Halvorsen (SV) er ikke overbevist av universitetets kuvending i veksthussaken på Tøyen.
Foto: Anette Karlsen / NTB Scanpix
PLANER PÅ TØYEN: Statsråd Kristin Halvorsen (SV) er ikke overbevist av universitetets kuvending i veksthussaken på Tøyen. Foto: Anette Karlsen / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Striden om veksthuset ved botanisk hage på Tøyen i Oslo er nå redusert til en motsetning mellom plast og glass. Direktør Arne Bjørlykke vil ha plast. Men Statsbygg har utredet og forkastet plast. Det nevner ikke UiOs styre i sitt notat om saken som lå til grunn for styremøtet i forrige uke.
De nye argumentene for plast er knyttet til museumsfaglige argumenter. I naturhistoriske som i kulturhistoriske museer skjer det naturligvis stadig endringer i synet på hvordan de skal utformes. Ifølge UiO er det skjedd så mye på feltet, at nye løsninger må til. Men de har vel vært vurdert under veis i prosjektet?

Direktør Bjørlykke er imidlertid blitt overbevist om at veksthuset i Århus er mer tidsmessig både som opplevelsessenter og botanikkfaglig enn det de har planlagt på Tøyen. Ifølge Bjørlykke er ledelsen under prosjekteringen kommet til en gryende erkjennelse av at det huset de har vært med på å prosjektere, og som de knyttet store forventninger til så seint som i vinter, ikke egner seg. Plantene vil like seg bedre under plast enn glass, sier han til Dagsavisen. Men ifølge arkitekten, Stein Halvorsen, er denne gryende erkjennelsen verken kommunisert til ham eller til Statsbygg før nå. Noen må ha forsømt seg, for prosjekteringsarbeidene har vært utført i nært samarbeid med museet. De nye konseptene ute i verden er vel ikke kommet over natta?

Jeg har forstått det slik at både miljø og energiutfordringene er innarbeidet i prosjektet. Større plass for regnskogstrær er også mulig innenfor Halvorsens konsept. Da virker det som om plasten er det sentrale, og at den er så avgjørende for de nye botanikkfaglige vurderingene at fire års arbeid og 50 millioner kroner brukt, ikke får stå i veien for ønsket om et nytt og større.

Men nå handler nok denne saken mer om politikk enn om botanikk, plast og glass. For SV er jo Tøyen en kampsak. Kunnskapsdepartementet under Kristin Halvorsen er så langt ikke overbevist av de nye argumentene, og har bedt om en mer grundig redegjørelse fra universitetet. Den kommer rett nok først etter stortingsvalget, og da kan det være nye koster i departementet, som direktør Bjørlykke også bemerker. Men muligheten for at han og universitetet ikke blir hørt, er også da til stede.

For det er jo ikke sikkert at en mulig ny ledelse i departementskontorene er mindre opptatt av å komme i gang med Tøyen-prosjektet enn SV. Både Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er forpliktet på det store kompromisset som løste Munch-striden og som skal gi Tøyen et nødvendig sosialt, kulturelt og bygningsmessig løft. Det må være politisk problematisk også for høyresidens statsråder å starte regjeringsperioden med å forkaste et ferdigprosjektert veksthus man har ventet på i 80 år på Tøyen, og som kan realiseres i løpet av et par år. Jo flere nye prosjekter, desto langsommere går fornyelsen av Tøyen.

Det er også et spørsmål om hvor glad Statsbyggs folk er over å bli desavuert, slik de blir om prosjektet deres blir skrotet. Universitetet skal argumentere godt for seg for å overbevise dem om at de har tatt så grundig feil underveis. I dette tilfellet er til og med både arkitekt og Statsbygg enige. Det er som kjent ikke alltid tilfellet, slik Åse Kleveland påpekte i en kronikk i vinter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.