Glatt heismusikk

Voksensoul.

CD: I desember i fjor utløste soullegenden Patti LaBelle den største e-postflommen jeg har opplevd så lenge jeg har jobbet i Dagbladet. På grunn av tidlig deadline fikk jeg ikke skrevet om de ti siste minuttene av Nobelpriskonserten - minuttene der Patti sparket av seg skoene og viste Norge hva soul egentlig dreier seg om. Det flere av tv-titterne skrev (i tillegg til å være i harnisk over at Patti ikke var nevnt i anmeldelsen), var at de aldri hadde sett noe liknende. At de som regel ikke hørte på soul, men at de nå planla å sjekke ut en sjanger de fra før av ikke visste noe særlig om. Patti hadde nok en gang crosset over, og forhåpentligvis gjorde LaBelles «Nightbirds» fra 1974 et formidabelt salgshopp uka etter. Dessverre er det ikke gull alt som glimrer. «Classic Moments» er en blanding av pur sjel og muzakdaff heismusikk. Ved å la Patti covre et knippe mer eller mindre forutsigbare låter, har Def Soul-sjef LA Reid tydeligvis forsøkt å få henne til å dra en Johnny Cash. The Pretenders «Stand By You» har blitt en taffelballade (i mot-setning til slowdanceballade), Elton John-duetten «Your Song» er mer pompøs enn Eltons parykker og stryker- og orgelsekvensene i Tom Bahler-/Michael Jackson-låta «He\'s Out of My Life» får den til å høres ut som en vrengt julestrømpe. Det er like tåredryppmanipulerende som onsdagsfilmen til TVNorge. Men Patti har en guddommelig stemme, og på Bonnie Raitts «I can\'t Make You Love Me» bruker hun den for alt den er verdt. Bare trist at resten av albumet passer best som heismusikk.