Glatt såpe

Folk og fisk på Akvariet i Bergen.

TV: Det serveres mye sex og vold før et dyreprogram blir skadelig for barn, og «Akvariet» sendes uten tvil et par timer for seint på kvelden. Man får ikke varige men av å se en torsk spise ferdig oppskåret akkar til lunsj.

«Akvariet» er en våt, vestnorsk dokusåpe som handler like mye om de ansatte som de innsatte. Felles for de innsatte er at de er vanskelig å få tak på, og da mener jeg ikke personligheten, men deres slimbelagte ytre: Gjedda er sleip som en ål og ålen er enda verre.Fiskelykke

Lettere er det å gripe den ikke spesielt originale ideen bak «Akvariet»: Det er moro å jobbe med dyr. Fiskepasser Joachim har det «utrolig moro» og «superkult» og ingenting er bedre enn at folk trives på jobben, men det er mindre superkult for TV-seerne – selv om det er mer spetakkel her enn blant NRKs legendariske pausefisker.Hissige kubanere

Det finnes snart ingen yrkesgruppe som ikke er «doku-såpet» – det må i så fall være lakseoppdretterne. Men «Akvariet» har tross alt en viktig tilleggsingrediens og det blir en smule action når reptilsjef Remi skal flytte to hissige, nyankomne kubanske krokodiller fra containeren og over i bassenget. Litt mindre spennende er det plukke gjedde ut av en teine eller å se pingviner flytte småstein med nebbet.

«Akvariet» er en dokumentarserie om dyrepassere, med innslag av fiskeserie og kokkeshow. Det er ikke en poetisk filmet naturserie om fascinerende arter. Å se en breiflabb bli matet med småfisk er ikke spektakulært eller «kjempegøy», i og med at nordmenn flest ikke er oppvokst i Sahara. Men det er gøy for barn. Neste uke skal pingvinen Ingrid til veterinæren.