Glattbarbert jubilant

Hva er det som får en kritikerslaktet debutbok om et guttekollektiv ute etter one-night stands til å selge titusener av eksemplarer — og attpåtil oppstå i filmformat ti år senere?

LAVERE TERSKEL:  Mye tyder på at menn har lavere terskel for hvem man vil ligge med og på hvilke betingelser, skriver kronikkforfatterne. Her er en scene fra filmen Pornopung. 

Foto: Norsk Filmdistribusjon / Kim Hvashovd
LAVERE TERSKEL: Mye tyder på at menn har lavere terskel for hvem man vil ligge med og på hvilke betingelser, skriver kronikkforfatterne. Her er en scene fra filmen Pornopung. Foto: Norsk Filmdistribusjon / Kim HvashovdVis mer
Meninger

Få hadde på forhånd antatt at romanen Pornopung av Mads Larsen ville bli en publikumsfavoritt da den ble utgitt i 2003. Boken handler kort sagt om tre gutter — Leo, Karl og Christian — som bor sammen i en leilighet, og prøver å ligge med så mange jenter som mulig. Leo har kjæreste, men er notorisk utro. Karl har nådd langt i sine erobringer, og har uttalt mål om å nedlegge 123 kvinner — én mer enn storsjarmøren Casanova. Christian er beskjeden og forsiktig, med det resultat at hans to freidige samboere stikker av med alle damene.
Problemet for Christian er at han prøver å være seg selv; en helt vanlig, snill fyr. Det er ikke nok. For hvem i all verden vil nå egentlig ha en ordinær sengepartner eller kjæreste? Som filmens Karl sier: «Hva hvis deg selv ikke er bra nok? Hva hvis deg selv er en uinteressant, stygg nerd?» På sjekkemarkedet er det de utagerende, sleipe og selvsikre som får utelling. Mads Larsen omtalte dem som «sjarmerende drittsekker».

Mye tyder på at menn har lavere terskel for hvem man vil ligge med og på hvilke betingelser. Flere undersøkelser indikerer at dette er tilfellet. I en omdiskutert undersøkelse fra 1989 i regi av forskerne Clark og Hatfield, stilte to attraktive personer, en mann og en kvinne, tilfeldige personer av det motsatte kjønn flere spørsmål. Blant spørsmålene var om vedkommende ville bli med hjem og ha sex. Her svarte ingen av kvinnene ja, mens rundt tre av fire menn ønsket å bli med på dette.
Psykolog Leif E. O. Kennair skriver i en av sine bøker at menn og kvinner har omtrent samme krav til sin partner når det gjelder langtidsforhold. Han påpeker imidlertid følgende om menns seksualitet: «Gjelder det one night stands, er kriteriene redusert til nesten bare en villig, seksuelt moden kvinne [...] Da virker intelligens helt irrelevant for menn.» Som en effekt av dette, blir en lang rekke menn avvist, og utgjør ifølge Larsen en seksuell underklasse.

Det er vanskelig å sette fingeren på hva som gjorde at Pornopung slo gjennom. Boken er utvilsomt underholdende, om enn fragmentert og usammenhengende. Den er i tillegg både upolert og rå i stilen, og vekker av den grunn oppmerksomhet. Og selvfølgelig skaper det oppsikt når man skriver om sex og relasjoner mellom mann og kvinne.

Et mer komplisert spørsmål er hva som skapte så stor harme med boken. Ett aspekt er nok at Larsen ble oppfattet som en talsmann for dagens situasjon, og man overså at han kun prøvde å beskrive virkeligheten. Minst like stor irritasjon skapte det noen så på som et forsøk på å gjøre menn til ofre. Kanskje ble en del indignerte over å bli «beskyldt» for å ha en dragning mot disse sjarmerende drittsekkene? For mange var det nok også vanskelig å akseptere at virkeligheten har flere fellestrekk med bokens univers enn de likte å innrømme.
Larsen tegner ikke bare et bilde av menn som taperne på kjønnsmarkedet. Han flytter også ansvar for de sjarmerende drittsekkene over på kvinnene, som med sin adferd skaper frustrerte menn.

Forfatter Siri M. Kvamme var ikke nådig i sin anmeldelse av boken: «250 sider sytete klaging over hvor vanskelig det er å få stukket tissen inn i en dame en helt vanlig lørdagskveld på byen, er ikke i nærheten av hva jeg vil kalle god lesning», skrev hun i Bergens Tidende, den 9. september 2003. Larsens kjønnspolitiske aspirasjoner var imidlertid noe annet. I intervju med VG 14. juli 2003 uttalte Larsen at han ønsket «å sette fingeren på hvor ødeleggende kjøttmarkedet på byen faktisk er. Jenter tør ikke å ta initiativ fordi de frykter horestempel, og guttene blir kvinnehatere etter all avvisningen de får».

Pornopung har altså, på snodig og noe naivt vis, et feministisk budskap. Samtidig rettes pekefingeren også mot feminisme. For å bruke Larsens egne ord i en Dagbladet-artikkel noen år senere: «Feminismen ble til for å bekjempe patriarkatet, et kvinnelig frigjøringsprosjekt [...] Svakheten er at den bare ser halve virkeligheten, den reduserer kvinnen til et passivt objekt for mannen».
Når det er sagt, kan ballen spilles tilbake til Larsen ti år senere: Er vi kommet noe nærmere det likestilte kjønnsmarkedet? Er resultatet av Pornopung at kvinner tar mer initiativ, eller er det bare flere menn som har lært seg å bli sjarmerende drittsekker?
Boken går heller aldri dypt inn på årsakene til at kjønnsmarkedet er blitt som det er. Er det et særegent, norsk fenomen eller kan vi se mer universelle mekanismer? Larsen ser ut til å være sentrert rundt kjøttmarkedet som et avgrenset, kulturelt fenomen. Den verdensomspennende suksessen til bøker som Neil Strauss' The Game og lignende «sjekkemanualer», kan på den annen side antyde en større, mellommenneskelig problemstilling.

Heller ikke mer dagsaktuelle diskusjoner — blant annet om det kanskje er mer biologiske årsaksforklaringer — berøres. Kan det for eksempel være at vårt likestilte sekulære samfunn har sluppet fri en del naturgitte forskjeller mellom kvinner og menns seksualitet? Boken peker på symptomer, men klarer ikke å stille en treffende diagnose.

Når man ikke har stilt diagnosen, blir det vanskelig å foreskrive rett medisin. Dessverre er det vanskelig å tro at en bevissthet om sjekkemekanismene vil få folk til å endre seksualpreferanser. Vil det for eksempel bli slik at jenter vil droppe de sjarmerende drittsekkene og heller kaste seg etter de likestillingsorienterte tacokjæresteemnene? En mulighet er at mer pågående damer vil medføre at etterspørselen etter flere sjarmerende drittsekker blir større.

Boken har upresise svar, men riktige spørsmål. I forbindelse med boklanseringen uttalte Larsen dette til Dagbladet: «Jeg vil forandre verden og gjøre den til et bedre sted ved at vi oppnår likestilling på kjønnsmarkedet.» Men med fortsatt store sprik i menn og kvinners sjekkemønster, spørs det om boken har forandret noe og om vi egentlig er noe nærmere endringer enn før.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.