FRAMGANG: Senterpartiets framgang og ulveprotestene er bare en flik av et langt større lerret. Det handler om politikkens forvandling. Foto: NTB Scanpix
FRAMGANG: Senterpartiets framgang og ulveprotestene er bare en flik av et langt større lerret. Det handler om politikkens forvandling. Foto: NTB ScanpixVis mer

Hovedkommentar: distriktspolitikkens revansj

Glefset fra bygdene

Hundre år med sentralisering og urbanisering har ikke vært nok. Norges utkanter nekter å dø. Bygdene glefser tilbake, skriver John O. Egeland .

Kommentar

Bonden med det store gliset og den urbane dressen ser ut som en vinner. Egentlig skulle Senterpartiet svinne hen i takt med landbrukets marginalisering og bygdenes avfolking. Likevel sitter Trygve Slagsvold Vedum høyt på traktoren og pløyer brede furer i flokken av velgere. Han egner seg godt til rollen som moderne bygdehøvding: Bonde på familiegården Bjørum i Stange i Hedmark, og utdannet agronom. Men også eksamener i sosiologi og statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Slik ballast passer når periferien skal måle krefter med det politiske, byråkratiske og økonomiske sentrum. Slagsvold Vedum har den moderne hestehandlerens blanding av tradisjonell genetikk og ny kunnskap.

Det begynte med et lite gjennombrudd ved siste kommunevalg. Siden har Senterpartiet stadig svulmet mer på meningsmålingene. Ulv! – roper de fleste som forklaring. Høyrepopulisme, nærmest hveser Kristin Clemet i Høyre og tenketanken Civita. Noe er det vel i begge forklaringer. Men det blir for tynt og for bekvemt. Slagsvold Vedum rir på ytterkanten av en bølge som er skapt av et dypt jordskjelv i vårt politiske system. Det handler om et fellesskap som er i ferd med å sprekke opp.

Ulven er perfekt som symbol på dette. Den viser de voksende skillene i norsk virkelighetsforståelse og syn på naturen. Folk på bygdene er selvsagt ikke reddere for ville dyr – eller dyr i sin alminnelighet – enn de som bor i Bærum eller Bergen. Bygdefolk kan som regel mer om dyr enn pelsfruen på Frogner som bærer sin hårløse kinesiske tempelhund på armen i Gyldenløves gate. For bygdefolket handler konflikten i særlig grad om å beskytte en verdifull livsform og sette noen grenser for hva sentralmakten skal bestemme. Det gode liv, med større frihet og mer uavhengighet, er kjernen i det som gjør utkanttilværelsen attraktiv. Naturen skal både brukes til verdiskapning og rekreasjon. Nå ser de flere trusler som bygger seg opp: Nedleggelse av lensmannskontorer, sentralisering i helsevesenet, kommunesammenslåing ved tvang, privatisering av havets ressurser - og selvsagt det som oppfattes som ulveromantikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Populisme og protest er alltid et spørsmål om sviktende tillit i det politiske systemet. Senterpartiets framgang og ulveprotestene er bare en flik av et langt større lerret. Det handler om politikkens forvandling. En gang handlet politikk om å velge representanter som gjorde endringer de hadde avtalt med folket. Slik er det ikke lenger. Det egentlige folkestyret er i tilbakegang gjennom sakte forvitring. Stemmesedlenes politiske kjøpekraft er redusert. Ingen kan si vi ikke ble advart. Skriften på veggen ble malt med store bokstaver allerede da Makt- og demokratiutredningen la fram sin sluttrapport i 2003.

Maktutredningens hovedpåstand er at folkestyret og den norske staten er under press fra flere kanter. Bred folkelig mobilisering for omfordeling og nasjonale fellestiltak er erstattet av oljestatens brede forsyningspolitikk overfor befolkningen. Utnyttelsen av rike fellesressurser som fisk og fossekraft er i ferd med å bli privatisert, mens landbruket presses tilbake av internasjonale handselsregimer. Rettsliggjøring har gitt domstolene og andre rettsorganer økende betydning på bekostning av folkevalgt myndighet. De økonomiske ulikhetene øker, særlig gjennom kapitalinntekter, høye lederlønninger og bonuser. Partier og organisasjoner er ikke lenger kanaler for bred og langsiktig mobilisering, og de politiske alternativene er utydelige. Et stort flertall tror ikke politikerne tar særlige hensyn til velgernes meninger. Det kommunale selvstyret har mistet mye av sitt innhold gjennom en kombinasjon av rettighetslover, statlige pålegg og budsjettknapphet. Uoversiktlig styring på mange nivåer - europeisk, statlig, lokalt - gjør det uklart hvem som har ansvar.

Internasjonalisering og nye eliter er viktige deler av bildet. Gjennom EØS-avtalen er det lagt stramme bånd på norske myndigheters logivningsmyndighet. Maktutredninger mener samtidig at norske eliter utgjør bredere grupper der tenkning og handling er likeartet. Det formes ikke lenger alternative eliter. Resultatet er ofte en aristokratisk kritikk av folkemeningen som ustabil, selvmotsigende, kortsiktig og intolerant.

Etter Maktutredningen har internett forvandlet både kommunikasjon og økonomi, og økt farten i samfunnsendringene. Folkestyret er ikke bare under forvitring, det slår sprekker. Når miljøvernminister Vidar Helgesen svarer ulvemotstanderne med en juridisk betenkning om en internasjonal avtale, er han selvsagt på trygg grunn rent formelt. Helgesen kunne også ha sagt at det er riktig å beholde rovdyrene som en del av norsk natur. I stedet fikk vi en demonstrasjon av politikkens avmakt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook