Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

Krangelen mellom Frp og KrF

Glem abort, KrF har ikke noe annet valg enn å gå i regjering

Erna Solbergs store drøm er i ferd med å gå i oppfyllelse.

Kommentar

Det er mulig noen persilleblad i Frp er oppriktig såra og vonbrotne over at «det lille tullepartiet» KrF kritiserer dem. I hele høst har de måttet bite tennene sammen og vende det andre kinnet til, en uvant posisjon for folk som liker å snakke rett fra levra, kalle en spade for en gravemaskin og en KrF-leder for «imamsleiker».

Det er rart med det; de som er tøffest i kjeften, er ofte de mest nærtakende. Jeg skjønner likevel at Frp-ere blir provosert av at KrF-ere framstiller seg selv som moralsk overlegne. Folk som stiller med gud på baklomma og klarer seg fint uten taxfree, er en utfordring for oss alminnelig dødelige.

Men ikke tro et øyeblikk at denne smule ytre fiendskap står i veien for Erna Solbergs store prosjekt: å samle de fire sentrum-høyre-partiene i en flertallsregjering. Frp har det altfor godt i regjering, og KrF har det altfor vondt utenfor.

Eller for å sitere Åshild Mathisen, tidligere sjefredaktør i Vårt Land og rådgiver for Knut Arild Hareide: KrF har ikke noe valg, de har alt å tape på at forhandlingene mislykkes. Hun og Ole Berget, Siv Jensens tidligere rådgiver og statssekretær, gjestet denne uka Dagbladets nye podkast, «Siste med Marie Simonsen». De er skjønt enige om en ting: Erna får det til slutt som hun vil. Det blir en ny flertallsregjering. Ja, det veddet de på, og det i et studio hvor det knapt var plass til et jugekors.

Det er alltids grunn til å ta slike besvergelser med en klype salt, men det er en kvalifisert og logisk spekulasjon. Regnestykket er enkelt sett fra innsida. Vi i pressen kan ramse opp alle snubletrådene vi vil - og på papiret er det mange av dem - men KrF har nå valgt side, og det er ingen vei tilbake. Siv Jensen kommer for syns skyld med noen teatralske fraser om kniver i ryggen etter KrFs grusomme taxfree-svik, men ingen lar seg lure. Frp elsker å være i regjering. Partiet skal falle dypt i målingene før det en gang vurderer å bytte makt mot proteststemmer.

SPØRRETIME: Statsminister Erna Solberg må svare for seg i Stortinget om abortsaken. Video: Stortinget Vis mer

Akkurat nå framstår heller Frp som strigla og streit, mens KrF opptrer som reine populister: villige til å manipulere, lyve og bedra for å få makt. Abortsaken kunne framstå som et dårlig kort for Kjell Ingolf Ropstad - du skal lete lenge etter en politisk sak med lavere oppslutning - men han og Erna Solberg fikk det omtrent som de ville. Demonstranter tok til gatene, og KrF-ere ble igjen minnet om at de er et motstrøms- og annerledesparti, akseptert bare så lenge de ikke snakker for høyt om det de står for.

Det har KrF dels til felles med Frp, skjønt i regjeringspartiet Frp er annerledesheten ivaretatt av et stadig mindre mindretall. Begge partiene dyrker en «oss mot dem»-mystikk, som innebærer at de kan avvise enhver form for kritisk journalistikk som et angrep utenfra. Mens andre partier må finne seg i å få sine hjerter og nyrer gransket og dissekert - ikke minst gjelder det Ap, vil jeg påstå - kan KrF og Frp unndra seg søkelys ved å insistere på at de er annerledes og derfor ikke mulig å forstå for utenforstående.

Det er en smart strategi. Det skaper identitet og samhold. Venstre burde prøve det før det er for seint.

Men kampen om politisk makt er ikke et stort mysterium når støvet legger seg. Det er riktignok, som Åshild Mathisen sier, langt flere tilfeldigheter som avgjør enn vi som leter etter forklaringer, liker å tro. Men jeg mistenker at Erna Solberg har hatt en bevisst strategi lenge før Hareide sa høyt det alle visste han tenkte. Det handlet om å beholde regjeringsmakta - men det handlet ikke minst om faren for å miste den i overskuelig framtid.

Erna Solberg hadde valget mellom å bli historisk som Høyre-leder og statsminister. Eller gå av og risikere et mer diskutabelt ettermæle. Da er noen halvhjertede uttalelser om abortloven og raseriet det vakte, en pris hun var villig til å betale.

Når først viljen er til stede, er innpakningen av resultatet det minste problemet. De neste ukene vil du garantert få høre mye om «helhet», mens enkeltsaker blir dysset ned. Ropstad må forklare hvor det ble av endringene i abortloven, men får i stedet noe annet som KrF-ere liker.

Det er hva det handler om nå: Gudmoren Erna må gi KrF et tilbud partiet ikke kan si nei til.

På samme vis må Frp og Venstre få noe de kan vise fram som seire. Ole Berget mener Frp til og med kan leve med oppmykning på asylfeltet, hvis partiet vinner fram på andre områder.

Ingen partier er mer mystisk enn det når det kommer til makt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.