Glem all ros om likestilling!

Kjønn bestemmer fortsatt lønn - 20 år etter at dette ble forbudt.

Hva er det som får en norsk redaktør av en herværende finansavis til å latterliggjøre tanker om kvotering av kvinner til styrer og råd? Hva er det som får noen unge kvinner til å utbryte at problematikken er uaktuell? Jo, det er ordet likestilling! Ordet får ikke akkurat menn til å oppføre seg som skjærer på et fuglebrett, men likestilling er så absolutt et viktig tema i dagens Norge. For hvordan skal vi ellers få tatt i bruk alle de ressursene som kvinner representerer? Og hvorfor skal ikke disse ressursene belønnes på samme måte som menns ressurser? # Vi vet at det er kun seks prosent kvinner i styrer og råd i Norge. Og fremdeles har næringslivets ledende storbedrifter kun seks prosent kvinner i ledende stillinger. Ved Norges Handelshøyskole har de ennå ikke tilsatt en eneste kvinnelig professor. Kvinner har økt sin kompetanse og er på lik linje med menn i høyere utdanning. Ser vi på personer under 40 år, har flere kvinner (54 prosent) enn menn høyere utdannelse.

Vi vet at lønnsgapet er på ca. 20 prosent mellom kvinner og menn i heltidsstillinger, dette til tross for at vi fikk en likestillingslov i 1979. I 1981, samme år som Gro Harlem Brundtland ble vår første kvinnelige statsminister, innførte hun også en bestemmelse om kjønnsrepresentasjon i offentlige styrer og råd. Det er 20 år siden. Var det noen som sa at vi er på etterskudd?

Nå er det dags å se på likestillingsloven igjen. Glem alle rosende talemål om norsk likestilling. Vi ble kanskje verdensmestre i formell likestilling for 20 år siden - men ikke i reell likestilling. Vi vil ha en likestillingslov som krever at viktige instanser i samfunnet, ikke minst næringslivets og arbeidslivets organisasjoner, tar et økt ansvar. Likestillingsloven skal gi rett og mulighet for den enkelte til å utfolde sine evner uavhengig av kjønn.

Mange tror at vi i år 2001, i et moderne og såkalt likestilt samfunn, har likelønn, men mer enn 20 år etter at dette ble forbudt, er det fortsatt slik at kjønn bestemmer lønn. Lønnsgapet er størst i næringslivet. I privat tjenesteyting, for eksempel i banktjenesten, har kvinner 82,6 prosent av menns lønn. Skoleverket er best, her er tjener kvinner i gjennomsnitt 93,8 prosent av det mennene gjør - men det er fremdeles et lønnsgap på nær seks prosent.

Jeg vil at det skal gis adgang til å sammenligne lønn på tvers av faggrenser og tariffavtaler. Kvinner og menn tar fortsatt forskjellig utdanning og arbeider på forskjellige områder og i ulike sektorer selv med lik utdanning. Dersom man ved en sammenligning kommer frem til at arbeidene er av lik verdi, selv om de i det ytre er ulike, skal de lønnes likt. Dette betyr at vi nå kan sammenligne forholdsvis ulikt arbeid. Det skal ikke lenger være noe til hinder for at en kvinne som for eksempel er sykepleier, kan få vurdert sin lønn opp mot en mannlig ingeniørs lønn i samme virksomhet, for eksempel innen en kommune. Arbeidstakere som mener de blir lønnet i strid med likestillingsloven, kan klage til Likestillingsombudet.

Departementet planlegger i denne sammenheng et treårig prosjekt om arbeidsvurdering. Prosjektet skal understøtte endringene i loven ved at sammenligninger av forholdsvis ulikt arbeid prøves ut i praksis. Vi vil benytte oss av erfaringer fra andre land i Europa og fra Canada vedrørende hvilke systemer de bruker ved arbeidsvurdering. Dette vil legge grunnlag for vårt store treårige prosjekt om arbeidsvurdering med start fra høsten.

Regjeringen foreslår også et generelt forbud mot seksuell trakassering i likestillingsloven. Seksuell trakassering er et alvorlig problem som kan medføre omfattende negative konsekvenser både for den som utsettes og for miljøet der trakasseringen finner sted. I tillegg til et generelt forbud foreslår vi at arbeidsgivere, organisasjoner og utdanningsinstitusjoner skal pålegges et ansvar for å forebygge og forhindre at noen utsettes for seksuell trakassering. Den ansvarlige må heretter stå til rette for om det er gjort nok for å forebygge og forhindre at seksuell trakassering skjer på eget område.

I dag gir arbeidsmiljøloven et visst vern mot trakassering for arbeidstakere, mens andre ikke er omfattet av et tilsvarende vern. På arbeidslivets område vil bestemmelsen supplere reglene som allerede finnes i arbeidsmiljøloven. Det viktigste nye er at skoleelever, studenter og klienter også omfattes av en verneregel. Dette betyr at også idrettsmiljø og politiske organisasjoner omfattes.

Regjeringen foreslår å styrke forbudet mot forskjellsbehandling i forbindelse med bruk av permisjonsrettigheter. Vi ønsker også et styrket vern for menn i forhold til fødselspermisjon. Tall viser at åtte av ti menn tar ut fedrekvoten. Til tross for dette møter ikke alle forståelse for dette hos arbeidsgiver, og Likestillingsombudet får ofte spørsmål fra menn om rett til permisjon. Bestemmelsen vil bidra til å styrke menns posisjon i forhold til arbeidsgivere som har liten forståelse når far ønsker å benytte seg av sin lovfestede rett til fedrekvoten og til permisjon i to uker etter fødselen.

Likestillingsarbeidet må ikke bare styrkes - det må styres. Ansvaret for å fremme likestilling skal ikke bare gjelde for det offentlige som i dag. Regjeringen foreslår at det lovfestes en plikt til å arbeide for og legge til rette for likestilling i hele samfunns- og arbeidslivet. Vi ønsker å oppnå større bevissthet om hvor nødvendig det er med likestillingsfremmende arbeid, og at dette er god ressursforvaltning og en investering i fremtiden med god avkastning. Det er viktig å legge til rette for at kvinner og menn behandles likt: arbeidsgiver må ha systemer som sikrer lik lønn, som oppmuntrer til menns uttak av permisjon, og som gir økt oppmerksomhet rundt arbeidstid; som kanskje til og med oppmuntrer flere menn til deltid og til å redusere overtiden. Plikt til redegjørelse for likestilling i årsberetninger og budsjetter for offentlige og private virksomheter skal bidra til å synliggjøre hvordan tilstanden er på disse områdene for de ansatte og skal gi offentligheten innsyn i det samme. Alle kan dermed sjekke hvor langt likestillingen er kommet i den enkelte virksomhet.

Likestillingsloven gjelder alle, ikke noen få utvalgte! Vi tror endringene i likestillingsloven kan bidra til å sette likestilling på dagsordenen. Vi er kommet langt i likestillingsarbeidet i Norge - men ikke langt nok!