POLITISK FORBILDE: «Mandela var gjeter som gutt. Han forteller hvordan han ledet flokken bakfra, for å få med de siste», skriver Bernt Hagtvet om hva vi kan lære om lederskap av Nelson Mandela. Foto: AP/NTB Scanpix
POLITISK FORBILDE: «Mandela var gjeter som gutt. Han forteller hvordan han ledet flokken bakfra, for å få med de siste», skriver Bernt Hagtvet om hva vi kan lære om lederskap av Nelson Mandela. Foto: AP/NTB ScanpixVis mer

Glem ikke å smile

Mot er ikke fravær av frykt - det er å inspirere andre til å legge frykten bak seg.

Debattinnlegg

I dag gravlegges Nelson Mandela. Midt i den berettigede hyllest av Mandelas liv og virke mangler ett moment: Hans tanker om utøvelse av politisk makt. Alle som er opptatt av forholdet makt og autoritet, har mye å lære av Nelson Mandela. Han har i sitt personlige eksempel vist hva karismatisk autoritet er. Å lede mennesker er selve grunnmotivet i all politikk. Hvordan kan folk fra ulike leire ledes når målet er å drive fram enighet og bygge bru over tilsynelatende uoverkommelige konflikter?

Autoritet er en særegen gren av lederskapets former. Autoritet forutsetter moralsk legitimitet. Bare dersom maktutøvelse framtrer som rettmessig - oppfattes som legitim - kan kollektiv handling følge - uten vold. Hvordan dyrke fram denne moralske autoritet? Til Mandelas 90-årsdag i juli 2008 hadde TIME-journalisten Richard Stengel samarbeidet i to år med ham om selvbiografien «Long Walk to Freedom». Under dette arbeidet skrev Stengel ned hva Mandela hadde lært ham om politisk lederskap. Inspirasjonen fra Mahatma Gandhi er åpenbar. Men Mandela har føyd til en rekke momenter av verdi langt ut over hans egen kamp for Sør-Afrikas frigjøring. Jeg vil mene hans råd er av allmenn verdi for alle i omtrent alle typer konflikter og i de fleste organisasjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Første regel er: Mot er ikke fravær av frykt - det er å inspirere andre til å legge frykten bak seg. Mandela vedkjenner seg å ha vært redd, f.eks. under Rivonia-saken som dømte ham til Robben Island. «Det ville være irrasjonelt ikke å være redd», sa han, «men du kan ikke la folket ditt vite eller se. Du må late som ingenting». Gjennom å opptre fryktløst, inspirerte han andre.

Andre regel: Før an fra spissen, men forlat aldri grunnfjellet. Denne regel ble uttestet i 1985 da Mandela bestemte seg til å forhandle med apartheidregimet. Det var åpenbart at ANC ville tape en voldelig kamp. Da måtte han overbevise grunnfjellet i sitt eget parti om at linjeskiftet var nødvendig. Han besøkte alle sine kamerater i fengselet på Robben Island og fikk dem med seg. Vi vet nå at dette linjeskiftet overbeviste Sør-Afrikas business-elite om at et ANC-styre ikke behøvde innebære en kommunistisk maktovertakelse.

Tredje regel lyder: Før an fra baktroppen - la andre tro de leder. Mandela var gjeter som gutt. Han forteller hvordan han ledet flokken bakfra, for å få med de siste. På samme måte i møter. Ikke gå inn i debatten for tidlig. Oppsummer de andres syn før du offentliggjør ditt eget.

Fjerde regel: Kjenn din fiende og lær alt om hans favorittidrett. Mandela lærte seg afrikaans på 1960-tallet, de hvites språk. Slik lærte hans motstandere å respektere ham. Mandela antok så å si menneskelige proporsjoner for afrikanderne. Da han tok på seg rugby-trøya, de hvites favorittsport, strakk han ut ei hånd som viste at han forsto dem og var villig til å snakke med alle.

Femte regel: Hold dine venner nær og dine fiender enda nærere. På Robben Island gjorde Mandela det til en regel å ta med i sin innerste krets folk han ikke likte eller ikke stolte på. Han brukte bevisst sin sjarm for å få dem til å føle seg trygge. Han ringte sine fiender på deres fødselsdager og gikk deres familiebegravelser. Da Mandela kom ut av fengselet, tok han med sine fangevoktere og i sin første regjering utnevnte han folk som hadde sendt ham i fengsel. Enda han foraktet mange av dem.

Sjette regel: Utseende, eller hvordan førsteinntrykket dannes, er viktig. Glem ikke å smile. Vennlighet var signalet til den lykkelige kriger og samtidig en melding til hans motstandere om at det ikke var bitterhet som drev ham. Mandela gjorde alltid inntrykk ved sin høyde, sin trygghet og sitt velpleide ytre. Tenk bare på hans fargerike afrikanske skjorter som ble hans internasjonale varemerke. Ikke sjelden stilte han i dress. Han var hele livet opptatt av hvordan han framstod. Toi-toi-dansen, symbolet på apartheidmotstanden, var del av hans repertoar.

Sjuende regel: Ingenting er enten/eller. Da Mandela ble spurt om hvorfor han satte den væpnete kampen på vent - om det var fordi han ikke ventet å vinne, eller fordi ikkevold var bedre egnet til å vinne internasjonal opinion - svarte han: Hvorfor ikke begge deler? Mandela kunne leve med motsigelser. Han var pragmatiker. Han glemte ikke fortiden, men lot den ikke bryte ham ned.

Åttende regel: Å frasi seg verv er også er form for lederskap. I likhet med George Washington som i 1790-åra satte et mønster for fredelige maktskifter i USA ved å trekke seg etter en periode som president, viste Mandela lederskap ved bare å sitte en periode som president. Han ville ikke bli som en Robert Mugabe som holder sitt land som gissel. At han i dag kritiseres for å ha trukket seg for tidlig uten å ha sikret kompetente etterfølgere, er så. Men ved å tre tilbake ble han et forbilde for et helt kontinent. I samme klasse, så å si, som George Washington.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook