VILJEN MANGLER: Kjære regjering: Skam dere, skriver artikkelforfatteren. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
VILJEN MANGLER: Kjære regjering: Skam dere, skriver artikkelforfatteren. Foto: Lise Åserud / NTB ScanpixVis mer

Glem spriten, dette gjør meg rasende

Med vår rikdom er det ikke et spørsmål om vi skal hjelpe de syriske flyktningene. Det er en sjølfølge.

Meninger

Kjære Erna & Co: Jeg har aldri vært så flau over å være norsk.

Glem «Morna Jens», skattelette og sprit. Hvis det er noe som virkelig har gjort meg rasende i norsk politikk er det regjeringas arroganse overfor syriske flyktninger. For noen dager sida vedtok regjeringa å ta imot 375 nye kvoteflyktninger fra Syria. Problemet? Bare 20 av dem kan ha sjukdom og skader. Det er bare de friske og raske som skal få trygghet fra krig i kongeriket Norge i 2014.

På skolen lærte vi om Ellis Island i New York, der håpefulle nyankomne skulle sjekkes for helseplager og smittsomme sjukdommer. De som var sjuke ble nekta inngang. Det var helt vanlig at familier ble splitta og at barn ned til tiårsalderen ble sendt hjem alene. Ellis Island var stedet for knuste drømmer og tårevåte avskjeder. Er Norge i ferd med å skape sitt eget Ellis Island?

Svaret er ja. Regjeringa nekter familier som er splitta på grunn av krigen adgang i landet. De siler ut de friske og raske, de som tilsynelatende er minst påvirka av krigen. Sjølsagt har de også arr. Sjølsagt skal de også få opphold. Men det betyr ikke at bombeofre ikke skal få komme hit. Vi må sørge for å hjelpe de vi kan. Hvis noen kan hjelpe, må det være oss.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Regjeringa skylder på kommunene og sier at de ikke har ressurser til å ta imot flyktninger som trenger hjelp over lang tid. Samtidig kutter de i små kommuner. I revidert statsbudsjett setter de av 200 millioner til taxfree og båtmotorer. Det er ikke fordi vi har dårlig råd at vi sorterer og siler ut flyktninger. Det er fordi regjeringa prioriterer - og det gjør den feil.

Libanon har sida borgerkrigen starta tatt i mot over énmillion flyktninger - i et land med 4,5 millioner innbyggere. I Norge har vi tatt imot 1000. I Libanon er det flere syriske flyktningbarn enn det er libanesere i den offentlige skolen. Hele den libanesiske staten er på bristepunktet. Flere har påpekt at om ikke verdenssamfunnet gjør mer, kommer Libanon til å bryte sammen, og konflikten spre seg. Det vi ser nå er en av de verste humanitære katastrofene sida 2. verdenskrig. Med vår rikdom burde det ikke være et spørsmål om vi skal hjelpe - det burde være en sjølfølge.

Vi har råd. Vi har mulighet. Det vi mangler er politisk vilje.

Kjære regjering: Skam dere.

KOMMENTARFELTET BLE DEBATTLEDET AV TERJE MOSNES.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.