Kjære Erna & Co: Jeg har aldri vært så flau over å være norsk.

Glem «Morna Jens», skattelette og sprit. Hvis det er noe som virkelig har gjort meg rasende i norsk politikk er det regjeringas arroganse overfor syriske flyktninger. For noen dager sida vedtok regjeringa å ta imot 375 nye kvoteflyktninger fra Syria. Problemet? Bare 20 av dem kan ha sjukdom og skader. Det er bare de friske og raske som skal få trygghet fra krig i kongeriket Norge i 2014.

På skolen lærte vi om Ellis Island i New York, der håpefulle nyankomne skulle sjekkes for helseplager og smittsomme sjukdommer. De som var sjuke ble nekta inngang. Det var helt vanlig at familier ble splitta og at barn ned til tiårsalderen ble sendt hjem alene. Ellis Island var stedet for knuste drømmer og tårevåte avskjeder. Er Norge i ferd med å skape sitt eget Ellis Island?

Svaret er ja. Regjeringa nekter familier som er splitta på grunn av krigen adgang i landet. De siler ut de friske og raske, de som tilsynelatende er minst påvirka av krigen. Sjølsagt har de også arr. Sjølsagt skal de også få opphold. Men det betyr ikke at bombeofre ikke skal få komme hit. Vi må sørge for å hjelpe de vi kan. Hvis noen kan hjelpe, må det være oss.